Overskriften til dette leserinnlegget har jeg hentet fra Osvald Harjos bok med dette navnet. Boken ble utgitt i 1956.

Hvilket årstall det var er jeg usikker på. Men antar at det var i 1957 at John Heggem tok med seg sønnen Jan Georg og meg til Festiviteten i Kristiansund for å høre Osvald Harjo fortelle om sine mange år i Sovjetunionens fangeleirer. Det ble for meg en svært minnerik kveld.

Osvald Harjo delte skjebne med mange nordmenn som i Nord Norge under den 2. verdenskrig kjempet for Norges frihet sammen med Sovjetunionens styrker. Deres skjebne både under og etter krigen er, etter min mening, meget tragisk. Mange havnet i den sovjetiske Gulag for aldri senere å bli hørt fra. Andre, både de som ble i Norge og de som etter krigen kom tilbake etter oppholdet i Sovjetunionen ble uglesett av de norske myndighetene og deres innsats for Norges frihet ble ikke verdsatt. Ingen heder og ære ble vist dem. «Gutta på skauen» ellers i Norge ble det gjort stor stas på. Bøker og store taler om deres kamp kom snart på markedet og alle ble de sett på som store helter.

Historien Osvald Harjo forteller i boken sin ikke kun om seg selv. Han forteller også om skjebnen til mange andre som han møtte gjennom sine mange år i Gulag.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har Russland deponert tusenvis av Ukrainas innbyggere til ukjente steder i Russland.

Kanskje vil vi en gang i fremtiden få en bok skrevet av en av disse deponerte som forteller om hvordan deres opphold i de russiske fangeleirene var. Vi vil ikke overrasket om bokens tittel blir den samme navn som Osvald Harjos bok fra 1956.

Jeg tror tittelen som Osvald Harjos ga sin bok fortalte sannheten i 1956 og at den fremdeles har gyldighet.

Moskva kjenner ingen tårer, og la oss ikke glemme det.