Gå til sidens hovedinnhold

Moral og dobbeltmoral på Nordmøre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På Nordmøre har debatten gått høylytt i sosiale medier den siste tiden om homofilt samliv. Jeg har bare fått den referert, siden jeg fortsatt er blokkert av de ivrigste meningsytrerne, men forrige helg så vi motreaksjonen: Den første prideparaden ble arrangert i Surnadal!

Hundrevis av deltagere marsjerte under regnbuebrua på Skei for å markere at kjærligheten overvinner alt.

Det har tatt tid å bli kvitt fordommene, og vi er på ingen måte ikke i mål, men vi har ikke tenkt å snu.

Noen drømmer seg tilbake til 70-tallet da homofili fortsatt var forbudt, mor var hjemme og barna slapp å bli bombardert med... «statleg promotering av homo-erotikk»? I et leserinnlegg i Tidens Krav skriver PDK (Partiet De Kristne, ja, jeg måtte slå det opp) at Øst-Europas behandling av homofile er en modell til etterlevelse, at «dei opptrer som Norge burde opptre.»

Nullvisjon mot abort

Øst-Europa

Burde vi egentlig det? I Polen har flere regioner blitt «homofrie», Ungarn forbyr «homopropaganda», Russland også, og volden mot LHBT+personer øker under fanen «familieverdier». "Partiet De Kristne vil på alle måter legge til rette for at du skal kunne leve ditt liv i både frihet og trygghet står det på hjemmesiden deres. Så lenge du ikke er homofil, selvsagt.

Hvordan lokale samfunnsdebattanter og et norsk politisk parti i 2021 kan forsvare foreldede kristne verdier på bekostning av menneskerettigheter og rettferdighet, samtidig som de kritiserer hvordan de samme verdiene ødelegger liv og lykke utenfor Europa, er uforståelig. Men moral og dobbeltmoral går tydeligvis hånd i hånd.

Heldigvis er de i solid mindretall her hjemme, og etter forrige helgs arrangement har de blitt enda færre. Pride-flagget vaier i den kommunale flaggstanga. Det nytter å bry seg.

Kommentarer til denne saken