Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Minnesteinen som står ved gravkapellet på Nordlandets gravsted inneholder fem navn: Fredrik Oldervik, Thore Sørlie, Kåre Iversen Hafstad, Birger Honstad og Konrad Elde.
Det er ikke til å unngå at minner fra krigen vekkes til live når en ser at tre av navnene på steinen er mine nærmeste naboer på Grunden på Nordlandet i en sirkel på hundre meter.
De var fem unge menn som satte livet inn i kampen for den friheten vi har i dag, en kamp som kom så plutselig og som kostet dem livet under de forskjelligste forhold.
Noen spør om vi ikke har skrevet nok om krigen nå, de fleste mener nei.
Hva er pietet?
8. og 17. mai legger vi kranser på gravene til de som falt i 1. og 2. verdenskrig.
De yngre generasjoner av i dag lever vel lykkelig uvitende om den ufrihet vi levde i under okkupasjonstida.
At et menneske ble skutt ned på åpen gate mens det gikk over til naboen for å lytte på radio, gir grunn til refleksjon. I den utrygghet som rådet, lærte vi fort at hvis vi var ute og gikk i halvmørke, måtte vi stoppe straks hvis det ble ropt «halt», mange mennesker mista livet på denne måten.
Fredrik Oldervik mista livet om bord på panserskipet «Norge» på Narvik havn.
Kåre Iversen Hafstad mista livet under spesielle forhold. Under krigen var det mange som ville forsøke å komme seg over til England, til disse turene ble det stilt båt til disposisjon. Organiseringa var hemmelig, og det ble kunngjort tidspunkt og startsted for de som meldte seg på.
De påmeldte sto samla på avtalt sted til avtalt tid.
En norsk nordmann stilte seg opp sammen med dem, han ringte til tyskerne og angav Englandsfarerne slik at samtlige ble tatt til fange.
Kåre Iversen Hafstad ble sammen med en kamerat skutt av Gestapo på Håøya utenfor Oslo 25. februar 1942.
Det er 8. mai, sola skinner blidt fra en blå sommerhimmel. En liten pike danser glad bortover fortauet med teddybjørnen sin. Over tid blir hun kanskje mor til mannen?
Tidens kvern maler langsomt …