Så går vi rundt om en enebærbusk

Hjemme hadde vi et tre som alltid har vært stuket opp i et hjørne, så vi har vært sikker på at vi slipper å gå rundt det.

Hjemme hadde vi et tre som alltid har vært stuket opp i et hjørne, så vi har vært sikker på at vi slipper å gå rundt det.

Av
DEL

Min julHer kommer en innrømmelse. Jeg går ikke rundt juletreet, og jeg forsøker å unngå juletrefester av den typen barnehager, skoler, lag og organisasjoner varter opp med. Alle ære til de som vedlikeholder tradisjonen, men jeg har på mine 33 år gjort mitt.

Det er en fin tradisjon. Det er moro for unga, og det hører jula til, og jeg skal ikke ta fra noen gleden, men dette er min historie.

Jeg har gått mine kilometer rundt både gran og furu. Ekte, rett fra skogen, skjev og skakk, rank og rett, og helt sikkert noen varianter i plast. De gikk gjerne av på midten om noen flyttet på dem. Når jeg tenker meg om har det aldri vært en enebærbusk...

Oppvokst i Frelsesarmeen har det ikke skortet på juletrefester opp gjennom årene.

Jula har blitt sunget inn. "Nå tenner moder alle lys". Da satte noen i stikkontakten, og et ååååååhhhh gikk gjennom salen. Alle var vi enige om at det var et flott tre, i år også.

Tradisjon

I romjula var det tradisjon med både en og tre juletrefester i menighetens lokale. Det var fullt hus. Julebrød med brunost ble servert i en matpakkelignende anordning av en serviett som var surret sammen på toppen. Vi gikk rundt treet. Flere ringer. Barna innerst. Ringene gikk hver sin vei, men hvilken vei var det vi gikk på forrige vers? Etter hvor mange vers skulle vi snu, sa du? Alle ble lang i armene i løpet av kvelden.

Nissen kom. Ved flere anledninger min kjære far. Jeg kjente ham igjen på skoa. Pose til barna. Rosiner, en klementin (vi kalte det helt sikkert mandarin), klubbe og noen godteribiter. Vi spiste, så gikk vi rundt treet igjen.

Grønne glitrende, engler ned i skjul, vasker vårt gulv, løp hjem fra kirka som vi gikk til, og et barn ble fortsatt født i Betlehem. Her kommer dine arme små, som vi trodde var armer små, og takk for i dag. Det var den samme regla hvert eneste år. Helt til noen endret teksten. Da ble det Jesus små.

Ut på veien

Så bare det ut på veien, med bilen full av gitarer, keyboards, kornetter og oransje hefter med julesanger. De sto i stil med klementinene. Poser til barna var også med. Rikelig, for aldersgrensen på barn var så ymse på denne tiden av året.

Turen gikk til Olise og bedehuset på Kjønnøya på Averøy. Varmt og godt, mat til 14 båtlag, rundt og rundt treet, armer små og litt for kort tid til ferga på tur hjem. Jeg tror de noen ganger sang de siste strofene mens vi, gjestene fra byen, måtte hive oss i bilen for å rekke MS «Solskjer». Vi reiste i storm som i stilla, og noen ganger på så glatt veibane at det kanskje ikke var forsvarlig å være på veien.

Så var det Kårvåg, Klippen, Eide, Flemma, Leira på Tustna og av og til helt ut på Smøla. Alle steder var det tydelig at folk ventet på oss. Armeen hørte jula til. Det ble mer mat, flere poser, og enda flere runder rundt treet. Noen steder gikk vi litt ekstra. De sparte på strømmen, så det var en grei måte å holde varmen på.

En gang gikk strømmen også. Stormen tok den. Det ble juletrefest i skinnet av stearinlys. Da kom erfaringen godt med. Vi kunne sangene utenat.

Juleevangeliet ble lest, og møtelederen resirkulerte andakten mellom hvert sted. Hvorfor ikke? Historien er den samme, folkene i salen var ny. Med unntak av på Averøy. Det var ikke så langt mellom bedehusene, så her var det mulig å bli avslørt.

12 ganger rundt treet

Et sted tidlig på 2000-tallet ble rekorden satt. 12 arrangementer med juletregang på 14 dager. Jula ble sunget inn og jaggu sang vi den ut også. Da sa det stopp. Takk, og amen.

Siden da har jeg vært på et minimalt antall juletrefester. En gang på Kjønnøya, for gammel tradisjons skyld. Det var noe eget der ute hvor stormen ulte litt ekstra rundt veggene.

En gang de siste årene har jeg vært tilbake i Frelsesarmeens lokale på juletrefest. Jeg var blitt mamma, og gutten måtte jo få oppleve denne kuriositeten. Nå har jeg to barn, og heldige er de som har en mormor og en morfar som fortsatt liker juletrefester, til tross for at de i sin ungdomstid i Frelsesarmeen reiste på enda flere juletrefester enn hva jeg har klart.

God jul, Nordmøre

Les også:

Det knuste pepperkakehus

Hæ! Stekt fenalår?

En annerledes julekveld

Artikkeltags