Gå til sidens hovedinnhold

Miljøvennlig hydrogen – eller bare grønnvasking av fossil energi?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mediene kan en lese om at Aker Horizons har planer om å bygge en stor hydrogenfabrikk på Aukra. Ifølge Aukra-ordføreren jubler kommunestyret over å få et anlegg som kan produsere miljøvennlig hydrogen. Men hva må til for at hydrogen kan kalles for en miljøvennlig energibærer? At hydrogen i forbrenningsprosessen bare gir vanndamp som biprodukt, er ikke nok når en ser på helheten. Det må tas med i regnskapet hvordan hydrogen framstilles. Å bruke gass til å produsere hydrogen kan i sum føre til at vi får større utslipp fra en hydrogenbil enn fra en fossilbil med lavt forbruk.

Med målet om å redusere utslipp av klimagasser er det viktig å finne løsninger for både å redusere energibehovet og utslipp av klimagasser. Utslipp av forskjellige klimagasser blir regnet om til CO2-ekvivalenter som jeg heretter vil benevne som CO2. For å beregne utslipp av CO2, brukes det ofte livsløpsanalyser, et verktøy der en også tar med utslippene fra prosesser som kommer før eller etter selve energifrigjøring til bruk av transport i en bil. Her vil jeg diskutere det som skjer før og under forbruket av hydrogen versus tradisjonelt drivstoff i bilen.

Om en kjører med en hydrogen- eller elbil slippes det ikke ut noe eksos fra bilen. Men for å sammenligne hvor miljøvennlig slike biler er, inkluderer en utslipp av CO2 som oppstår både under produksjonen av alle råvarene som inngår i bilen og selve produksjonsprosessen. I tillegg kommer framstilling av energien som brukes i bilen, altså strøm eller hydrogen. Med elektrisitet produsert på vannkraft kjører en med en elbil i Norge mye mer miljøvennlig enn med en bil som lades med strøm i England eller Mellom-Europa der fossile energikilder er grunnlaget for en stor del av strømproduksjonen.

Små miljøgevinster

I pressemeldingen fra Aker Horizons står det at planen er å produsere såkalt blått hydrogen, dvs. hydrogen utvunnet fra naturgass der karbonet fra naturgassen og prosessen lagres i bakken igjen. Teknologien for en slik oppsamling og lagring av karbon finnes ikke i dag. Så lenge karbon fra produksjonen ikke kan fanges opp og lagres i bakken, vil hydrogenet gjerne kalles for «grått» hydrogen som gir små miljøgevinster.

Hvor miljøvennlig en hydrogenbil er, er stort sett avhengig av fire faktorer. Det vil for det første avhenge av bilens drivstoff-forbruk. Ved høyt forbruk, vil det slippes mer CO2 ut for samme distanse enn ved en bensinbil som bruker 7 liter per 100 km. Ved lav forbruk vil utslippet være litt høyere enn ved en hybrid-bil med et forbruk av 3 l bensin per 100 km.

Les også

Hydro vil utvikle hydrogenanlegg

Den andre viktige faktoren som har stor innflytelse på hvor miljøvennlig hydrogen er, er hvilken energikilde som brukes i produksjonen. Ifølge en studie fra Canada er den store fordelen ved å produsere hydrogen på gass eller kull at det finnes teknologi for å gjøre det i stor skala, med en stabil produksjon og på en økonomisk lønnsom måte, men at utslipp av CO2 er ca. 6 ganger høyere enn ved produksjon der det brukes vind eller vannkraft for å lage hydrogen. Å bruke overskuddsenergi vil være svært gunstig med hensyn til utslipp av CO2.

Blått eller grått hydrogen

Det tredje punktet gjelder hvilken teknologi som brukes, altså om det vil være mulig å produsere «blått» eller bare «grått» hydrogen. Ved produksjon av «blått» hydrogen blir CO2-regnskapet mye bedre en nevnt. Da vil det være viktig å supplere med et energiregnskap, altså å beregne hvor mye energi som trengs for hele prosessen fra oljefeltet til hydrogenet kan brukes i en bil i England sammenlignet med summen av energi som brukes ved andre energikilder.

Og det fjerde punkt er energien som trengs og utslipp av CO2 for å få hydrogenet til markedet, i dette tilfelle til England.

Før bygging av et hydrogenanlegg settes i gang i Aukra, burde en være sikker at det er mulig å lage blått hydrogen. I tillegg burde en gjennomføre en livsløpsanalyse for produksjonen på Aukra der teknologien som skal brukes og mulig transport til England inngår for å se om produksjon av hydrogen virkelig gir en miljøgevinst eller bare flytter utslipp av CO2 fra bilens eksosrør til hydrogen-produksjonsanlegget. Resultatene fra en slik analyse vil gi oss anledning til å vurdere om hydrogenet kan selges som miljøvennlig drivstoff eller bare havne i klassen «grått» hydrogen.

Det er gledelig med initiativer for å finne teknologi og veier til det grønne skiftet og for å skaffe arbeidsplasser ut i distriktet, men ut over det er faren at hydrogenproduksjon bare blir grønnvasking og problemforflytning. Det er viktig å se på helheten før jeg ser grunn til å juble.

Kommentarer til denne saken