Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Naturverner Øystein Folden har skrevet innlegg om verdien av vann som ikke brukes til kraftproduksjon. Det er vel svar på innlegg fra pensjonist Mellvin Steinsvoll, som mener at «vannkraftens tid er ikke forbi», og at den kraften nå har blitt enda viktigere.
Undertegnede er i samme aldersklasse som Steinsvoll, og har sett hvor viktig vannkraften var for oppbyggingen av velferdsstaten Norge, som ble gjennomført før «oljeeventyret». Jeg prøver å være mer «rett på sak» enn den gamle politikeren Steinsvoll.
Et tresifret antall store, middels og små vassdrag ble vernet i tidsrommet 1973-93, ut fra de forutsetningene som var da, altså for 29-49 år siden. Viktig argument mot utbygging og for vern av Raumavassdraget i 1993, var at den nasjonale kraftforsyningen da var så solid at det ikke var nødvendig å skaffe kraft fra det vassdraget.
Gasskraftverk og sjøkabler
Noen år senere ble det alvorlig knapphet på kraft i landsdelen Midt-Norge, så kraftforsyningen til viktig industri – på Tjeldbergodden og ved Nyhamna – måtte sikres med utplassering av «mobile» gasskraftverk der. De er nå erstattet med vindkraftutbygging, og med stor ny kraftledning fra Fardal ved Sognefjorden; men det er vel behov for (mer) kraft fra Sogn også sør og/eller øst for den fjorden, i ny forbindelse?
I 1993 var det sjøkabler for utveksling av kraft mellom Agder og Jylland; men mye lengre kabler til andre land var da bare «science fiction». Kabel til Nederland ble tatt i bruk i 2008, og det er nå mye debatt om de grove kablene til Tyskland og til England, som ble tatt i bruk i fjor. Det er planlagt også en tredje slik kabel, NorthConnect ut gjennom Hardangerfjorden og til Skottland; men det prosjektet er utsatt «på ubestemt tid», og er vel i realiteten avvist.
Må bygges pumpekraftverk
Skottland har redusert sine CO2-utslipp mye, med omlegging fra kullkraft til gasskraft. Det legges nå opp til omlegging videre til vindkraft på land og utenfor kysten, dels fordi Friggfeltet er tømt og andre gassfelt vil tømmes etter hvert. Skottland vil da trenge sterk kabelforbindelse for utveksling av mye kraft med nordlig del av Vestlandet samt Sunnmøre og Romsdal. Den kabelen bør nok legges i Nordfjorden og via Shetland, i stedet for i Hardangerfjorden.
Det må da bygges stort nedre og stort øvre pumpekraftverk i ett av de tre vassdragene i Stryn, som ble vernet i 1993. Altså mellom Strynevatnet og Kupvatnet som nå er flerårs senkningsmagasin for Jostedal kraftverk, og – om nødvendig – kan utvides med oppdemming. Samlet pumpe- og fallhøyde blir vel 1.200 meter, men disse to verkene vil vel ikke rekke for kabel med 1.400 MW kapasitet. Da må det bygges (store) pumpekraftverk også lengre nord, der Raumavassdraget har gode muligheter for det, med Vermevatnet som stor magasinmulighet!
Enorm global utfordring
«Global oppvarming» er nå enorm global utfordring, som ikke kan takles med bare nasjonale klimatiltak! Andre land ved Nordsjøen må satse veldig mye på sol- og vindkraft, for å kunne fase ut all kullkraft og deretter temmelig mye gasskraft. Sør- og Midt-Norge må da fungere som «grønt batteri», med å bruke store mengder overskuddskraft i tidsrom med sterk vind til å pumpe tilsvarende mengder vann opp til eksisterende og kanskje også nye magasiner, så det vannet kan brukes til ekstra stor kraftproduksjon, når det blir svak vind og lite vindkraft.
Noen hevder at klimatiltak som antydet her ikke vil monne globalt sett, så det er lite mening i å «ofre» natur her for å kutte CO2-utslipp i andre land ved Nordsjøen. Det er en farlig holdning; for lignende argument kan brukes mot klimatiltak i alle land. I så fall vil klimautviklingen komme helt ut av kontroll, med bl. a. nedsmelting av landisen på Grønland og stor stigning av havnivået som katastrofale konsekvenser!
Vatn til spille?
