Norsk forening for slagrammede (NFS) er medlem i pasientorganisasjonen Stroke Alliance for Europe (SAFE) som arbeider for bekjempelse av hjerneslag i Europa.

Den 10. mai markeres den Europeiske slagdagen i over 30 medlemsland. NFS Molde og omegn markerer med åpent møte på Romsdalsmuseet.

I Norge er det 11.000-12.000 nye tilfeller med hjerneslag hvert år.

I EU vil ca. 610.000 personer få hjerneslag i år og selv om tallene varierer, vil ca. 170.000 personer i ikke-EU land få hjerneslag. Dette blir mer enn ett hjerneslag per minutt.

Hjerneslag er fortsatt en av de viktigste årsakene til død og uførhet i Europa, og framskrivinger viser at hvis vi fortsetter som nå, vil byrden av hjerneslag øke det neste tiåret og tiden fremover. En viktig faktor er at antall personer på 60 år og eldre vil øke med 23%.

Heldigvis er det tydelige bevis på at hjerneslag kan forebygges og behandles. Og det er potensiale til å lette byrden med å få hjerneslag, og å redusere langtidseffekten av slaget. Dette krever felles innsats fra helsedepartement og andre statlige organer, fagmiljøer, pasientforeninger, helsepersonell, kliniske og prekliniske forskere og industrien.

Ingen kan forsikre seg mot å få hjerneslag, men alle kan redusere sjansene for å bli rammet. Noen av risikofaktorene kan den enkelte påvirke selv, eller i samarbeid med fastlegen.

Risikofaktorene er:

• Høyt blodtrykk

• diabetes

• røyking

• atrieflimmer

• høye kolesterolverdier

• alder

• trombofili

• aterosklerose

• tidligere gjennomgått slag/TIA.

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Spesielt eldre mennesker bør gå regelmessig til fastlegen for å sjekke blodtrykket.

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Det kan derfor være vanskelig å vite om blodtrykket er for høyt, hvis det ikke er undersøkt av lege.

Usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og overvekt bidrar til denne risikofaktoren.

Et hjerneslag er en dramatisk, og ofte livsforandrende hendelse, både for den slagrammede og nærmeste pårørende. Hjerneslag har også store samfunnsmessige konsekvenser.

Symptomene er: lammelser, sanseforstyrrelser, språk- og talevansker, synsproblemer, balansevansker, styring av bevegelser, hukommelse, konsentrasjon, evne til logisk tenkning, beslutte ting (kognitiv).

De fleste hjerneslag er forårsaket av en blodpropp (85%), og den beste behandlingen er blodproppoppløsende behandling (trombolyse). Effekten av denne behandlingen er bedre jo tidligere man kommer til sykehuset etter at symptomene meldte seg. Dersom det har gått mer enn 4,5 timer gir det sannsynligvis ingen effekt. Mange venter for lenge med å kontakte lege, og går dermed glipp av dette viktige behandlingstilbudet.

Ved mistanke om hjerneslag – også om du er usikker – ring 113 umiddelbart! Hvert minutt teller!