Gå til sidens hovedinnhold

Mer desentralisert utdanning – nå er det distriktenes tur

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vår største utfordring er å skaffe nok skarpe hoder og faglærte hender. Vi trenger en storsatsing på utdanning der folk bor.

Jeg innrømmer det gjerne – jeg er høyt utdannet akademiker med sterke meninger om høyere utdanning. Om sterke, nasjonale universiteter, forskningsinstitutter og campus som gir grunnlag for internasjonal kvalitetsforskning. Samtidig er jeg ordfører på 12. året i Sunndal. En industrikommune med et teknologidrevet og eksportrettet næringsliv. En distriktskommune som sliter med nedgang i befolkningen, sentralisering og stadig færre yrkesaktive. Hver dag føler jeg hvor skoen trykker. Bekymrer og irriterer meg. Derfor var jeg mer enn motivert da jeg i fjor fikk delta i et utvalg som ga innspill til Arbeiderpartiets politikk for høyere utdanning, forskning og kompetanse. Et politikkområde hvor jeg nødvendigvis har mye på hjertet.

Regjeringen mangler svar

For - i distriktene lever vi i en virkelighet der det stadig blir større kamp om menneskelige ressurser og nødvendig kompetanse. Der ungdom flytter ut for å studere, mens både kommunen og lokale bedrifter må jobbe stadig hardere for nødvendig rekruttering. Vår største utfordring er å skaffe nok skarpe hoder og faglærte hender. Hoder og hender som må til for at hjulene i det hele tatt skal gå rundt. Kommuner, fylkeskommuner og næringsliv samordner seg derfor om nye tanker og samhandling om utdanningstilbud, slik at vi kan møte behovene til nærings- og arbeidslivet i våre regioner. Tilbud om utdanning for ungdom, men også nødvendig etter- og videreutdanning som kan kombineres med arbeid. For at ingen skal «gå ut på dato», men kunne få kompetansepåfyll som voksen og ved siden av jobben. Men – vi kommer ikke i mål uten at staten er med på laget. Skal vi lykkes, må de etablerte, nasjonale utdanningsinstitusjonene bidra i denne høyst nødvendige satsingen på utdanning der folk bor.

Vår største utfordring er å skaffe nok skarpe hoder og faglærte hender.

Ståle Refstie

Også på dette området mangler dagens regjering svar, og det til tross for at to regjeringsoppnevnte utvalg på rad satte behovet på dagsordenen. Derfor er jeg er særlig fornøyd med at Arbeiderpartiet nå går til valg på desentralisert utdanning. På å flytte lesesalene ut i distriktene. På å tette hullene i utdannings-Norge. På å gjøre livslang læring mulig der folk bor, basert på lokale kompetansebehov. Fordi vi ser at universitetene våre ikke når ut i distriktene med tilbudene sine. Fordi det er langt til campus fra bygder og småbyer.

Skal skreddersys

Arbeiderpartiet går til valg på en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet. Utdanningssentre som skal være finansiert av staten men som hovedregel være eid av fylkene, eller det skal inngås partnerskapsavtaler med allerede etablerte studiesentre. Slike sentre som allerede er opprettet flere steder, deriblant i Kristiansund, i Kongsvinger og i Tana. Utdanningssentrene skal få et utvidet og særlig ansvar for å tilby utdanning til folk der de bor, basert på lokale kompetansebehov. Vi vil satse på fjernundervisning og modulbaserte utdanninger på nett. Utdanninger som skal kunne tas i hele landet og som hovedregel være åpne for alle. Det desentraliserte utdanningstilbudet skal skreddersys til både det offentlige og næringslivets behov, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og universitetene og høgskolene. Utdanningssentrene skal ikke konkurrere med eksisterende læresteder, for det er universitetene og høyskolene som vil måtte stå for undervisningen ved sentrene.

Får en nøkkelrolle

Så vet vi at nett ikke opphever behovet for fysisk nærvær, hverken for nødvendig opplæring eller sosialt samvær. Derfor vil vi styrke studiesentrene som regionale samlingspunkter for desentralisert utdanning sammen med universitetene og høgskolene. Utdanningsinstitusjonenes oppdragsbrev, utviklingsavtaler og finansieringsordninger skal stille tydelige krav til slik regional tilstedeværelse. Derfor vil vi også gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene som sykepleie- og lærerutdanning.

Slik vil vi gi de nye utdanningssentrene en nøkkelrolle i å tilby etter- og videreutdanning, og satse på fagutdanning for voksne samt nødvendig utdanning av flere lærere og sykepleiere. I distriktene, på steder som ikke er dekket av de etablerte utdanningsinstitusjonene. Slik at folk får tilbud om utdanning der de bor. Dette vil være et viktig bidrag for å forhindre at folk i distriktene flytter hjemmefra for å studere, for så aldri å vende hjem igjen. Det vil bedre mulighetene for vekst og utvikling i næringslivet så vel som det offentlige i distrikts-Norge. Det kan til og med forebygge fraflytting. Jeg har iallfall trua.

Som distriktsordfører vet jeg at mangel på arbeidsfolk og rett kompetanse er enhver distriktskommunes største utfordring. Vi kjenner det på kroppen, hver dag. Derfor trenger vi denne storsatsingen på utdanning der folk bor. Nå er det distriktenes tur!

Les også

Fullføringsreformen – en svekkelse av statusen til fag- og svennebrev

Les også

Ungdommen ber om en moderne distriktspolitikk

Les også

Ett studietilbud i Kristiansund utmerker seg spesielt

Kommentarer til denne saken