Vindkraft i et helseperspektiv

Av
DEL

LeserbrevSorg over tapt landskap truer nå mer og mer folks helse og livskvalitet. Det er mye som tærer på norsk natur i dag, men særlig vindindustrien framstår som brutal, hensynsløs og unødvendig. Det handler ikke bare om MWh og millioner og luftige løfter. Det handler i aller høyeste grad om mennesker og levende liv.

Likevel er store områder utpekt som aktuelle for ytterligere vindkraftutbygging. Dette har medført en eksplosjon av engasjement og motstand over hele landet. Vårt inntrykk er at alle steder der folk får adgang til kunnskap om vindkraft, blir det opprør. Og mediene forteller om splid og konfrontasjoner.

Ikke rart da at det blir strid på Skarsøya. Det største inngrepet i Aure-naturen noensinne skal altså skje her. På en liten øy med viktige områder for dyre- og fugleliv, omkranset av boliger og fritidsbebyggelse. Øya skal pepres med monsterturbiner. At dette blir uutholdelig for innbyggere og hytteboere har ingen betydning for det ferske utbyggerselskapet Njordr. Deres visjon er å bygge ut, for deretter å selge til stor gevinst. At andre må ta tapene og byrdene er ikke interessant for dem.

Naturen er vår sikkerhetsventil og menneskets opprinnelige energikilde. Hva skjer når den tas fra oss?

Tap av kjært landskap fører til depresjon. Fra de første ryktene om vindkraft til ferdig anlegg kan det gå opp til ti år. År i konstant uvisshet og kamp mot utbygger, myndigheter og storkapital gir en følelse av maktesløshet og fortvilelse. Som kan ende i stor sorg. I samfunnet for øvrig tas sorg på alvor. Så nå er det på høy tid at helsemyndighetene engasjerer seg i hva vindkraft forårsaker. Tidligst mulig i konsesjonsprosessen. Det er for sent når turbinene står der og inngrepene har skjedd. Kommunelegen må advare nå! Og ikke bli overrasket over reaksjonene over tapt livskvalitet. Særlig når anlegg er i satt i drift og folk innser at de er tvunget til å leve med dette natt og dag i uoverskuelig framtid, kanskje resten av livet. Støynivået oppfattes som mye mer slitsomt enn forventet og friluftslivet er ikke lenger hva det var og dyre- og fuglelivet er redusert. Og en fredelig horisont blir erstattet av den uro som konstant bevegelse, lysblink og skyggekast medfører.

Splid og uvennskap og mistrivsel må ikke bli dominerende i et lokalsamfunn. Etablering av vindkraftverk legger dessverre opp til det. Det starter med mye hemmelighetskremmeri, fortsetter med at noen få tjener mye penger og ender med at andre får alle ulempene. Dette skaper ofte skillelinjer langt inn i organisasjoner og foreninger der det før var godt samarbeid. Derfor trengs det særlig kloke politikere i alle kommuner der det reises spørsmål om vindkraft.

Og hva med velgerne – hva sier de nå når valget nærmer seg? Kommunens naturområder er innbyggernes og hytteboernes felleseie. Det er her de finner de gode og helsebringende opplevelsene. De ønsker ikke politikere som raserer dette! Bare se til Frøya nå, et skrekkscenario der kommunen kanskje må betale titalls millioner kroner for å kjøpe tilbake sin egen eiendom, for å redde sitt eget landskap fra ytterligere ødeleggelse. Landskapet, felleseiet, naturen som før lå der helt gratis!

Derfor – politikere og velgere – si nei til mer vindkraftutbygging på land i Norge!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags