Vindkraft i et helseperspektiv

Av
DEL

LeserbrevVindkraftindustri dreier seg ikke bare om MWh og økonomi og utvikling og såkalte avbøtende tiltak. Men angår i aller høyeste grad mennesker. Mennesker og deres dagligliv. Sorg over tapt landskap truer nå mer og mer folks helse og livskvalitet. Det er mye som tærer på norsk natur, men vindindustrien slik den framstår i dag, virker ekstremt brutal, hensynsløs og unødvendig.

Tretten store områder, pluss åtte «nestenområder», er utpekt som aktuelle for ytterligere utbygging i NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Dette har medført en eksplosjon av engasjement over hele landet. Mediene forteller om splid og konfrontasjoner over alt der det bygges ut. På Frøya ute ved havet, i Sirdalsheiene, i Birkenes, på Kvaløya i Troms, i Mo i Rana og i innlandsskogene på Østlandet, bare for å nevne noen. Alle slåss for å berge sine landskap. Vi kan regne med mange flere protester i framtida. Dette skjer i takt med at virkningene og erfaringene med utbygging nå er i ferd med å gå opp for folk.

Olje- og energidepartementet og Energiloven har hittil fått råde grunnen. At naturen er som en sikkerhetsventil for mange blir helt oversett. Naturen er faktisk menneskets opprinnelige energikilde. Hva skjer når den tas fra oss?

Tap av kjært landskap fører til depresjon. Fra de første ryktene til ferdig anlegg kan det gå opp til ti år. År i konstant uvisshet og kamp mot utbygger, myndigheter og storkapital som gir en følelse av maktesløshet og fortvilelse. Og kan ende i stor sorg. Ofte etterfulgt av sinne. De aller fleste av oss går ikke inn i anleggsområder for å protestere fordi vi synes det er så rasende morsomt. Men – når alle argumenter er brukt opp og alt er prøvd – hva da?

I samfunnet ellers tas sorg på alvor. Unntatt når den kommer som følge av tapt natur. Nå er det på høy tid at Helse- og omsorgsdepartementet, kommuneleger og helsetjeneste kommer på banen. Det er altfor mange som sliter, noe vi har mer enn nok eksempler på. Helsemyndighetene må engasjere seg tidligst mulig i konsesjonsprosessen. Det er for sent når turbinene står der og naturinngrepene har skjedd. Kommunelegene må advare nå! Og de må ikke bli overrasket over reaksjonene. Særlig når anlegg er i satt i drift og folk innser at dette er de tvunget til å leve med natt og dag i uoverskuelig framtid, kanskje resten av livet. Støynivået oppfattes som mye mer slitsomt enn forventet og friluftslivet er ikke lenger hva det var. Jaktopplevelsene forringes og det biologiske mangfoldet reduseres.

Splid og uvennskap og mistrivsel må ikke bli dominerende i et lokalsamfunn. Etablering av vindkraftverk legger dessverre opp til det. Det starter med mye hemmelighetskremmeri, fortsetter med at noen få tjener mye penger og ender med at alle andre sitter igjen med tap og ulemper. Dette skaper ofte skillelinjer langt inn i organisasjoner og foreninger der det før var godt samarbeid. Derfor trengs det særlig kloke politikere i alle kommuner der det reises spørsmål om vindkraft. Og hva med velgerne – hva sier de nå når valget nærmer seg?

Vårt inntrykk er at alle steder der folk får adgang til kunnskap om vindkraft, blir det opprør. Kommunenes naturområder er innbyggernes felleseie. Det er her de finner de gode og helsebringende opplevelsene. De vil ikke ha politikere som ødelegger dette!

Derfor – politikere og velgere – si nei til mer vindkraftutbygging på land i Norge!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags