Eldrepolitikk for vår tid

Av
DEL

LeserbrevMenneskene er de samme enten vi lever i 2019 eller vi 1919. Men forholdene for å leve et godt liv er annerledes. Slik må også politikken være tilpasset tida vi lever i. Eldrepolitikk må slik sett ta utgangspunkt i nettopp forholdene slik de er nå og hvordan framtida forventes å bli.

Det primære er ethvert menneske sitt behov for å være i aktivitet. Den forståelsen må vi som legger til rette for tjenester innenfor eldreomsorg ha med oss. Om en helsemessig er i en situasjon som gjør det vanskelig, enn si umulig å få gjort de aktiviteter en er vant til, så kan det både skape frustrasjon, opplevelse av ensomhet og for noen også mental reduksjon. Det kan enten være hverdagslige ting som å stelle seg og sitt som er blitt vanskelig, eller det er å komme seg ut av huset og treffe andre mennesker, nyte en tur i parken, være ute i friluft, eller gå på en konsert.

De andre som må være med er trygghet. Både at det reelt er lagt opp til at man er sikret hjelp, og at det oppleves trygt.

Boligpolitikk, utforming av offentlige bygg og utvikling av byrom er helt sentralt for å sikre aktivitet og deltakelse. Vi har kravene om universell utforming som heldigvis har gitt kvantesprang når det gjelder tilgjengelighet til enkeltbygg. Det som i enda større grad framover må gis oppmerksomhet er hvordan den helhetlige planlegginga er. Er det lagt til rette for sosiale møteplasser? Faller det seg naturlig å treffe andre folk når du går mellom hjem og butikk? Nettopp de åpne byrommene som ønsker enhver velkommen er av største betydning for gjennom hverdagslige aktiviteter å vedlikeholde funksjoner også når man blir eldre.

For den som har behov for trygghet for å nå tak i hjelp, så er omsorgsboliger slik de nå bygges i nye Roskilde og i Skolegata veldig viktige. De er en del av tilbudet i Omsorgstrappa. Mens andre trenger medisinsk tilsyn gjennom hele døgnet, enten i en periode etter skade eller sykdom, eller som varig løsning. Storhaugen helsehus er bygd for å gi tilbud om opptrening og rehabilitering, med korttidsplasser for den som i en behandlingsfase trenger heldøgns behandling. Utfordringen for tiden er at pasienter som er varig pleietrengende må få tildelt disse plassene i mangel av sykehjemsplasser.

Kristiansund kommune sin strategi framover er å øke tilbudet på det trinnet som gjelder omsorgsboliger og samtidig øke tilbud om trening og aktivisering for hjemmeboende. Dette er en strategi Venstre har støttet hele tiden. Og vi har vært pådrivere for at Storhaugen helsehus skulle realiseres. Foreløpig er ikke potensialet for Storhaugen tatt helt ut. Sammen med nettopp tilbudet ved nye Rokilde, Kringsjå og Storhaugen og god samordning med hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er dette rett utvikling.

Aktivisering er nøkkelordet for å sikre en god eldrepolitikk. Beboere i institusjoner og eldre som er hjemmeboende, må sikres å bruke sitt potensial for å kunne leve så selvstendige liv som mulig.

Venstre ønsker for kommende periode å få styrket aktivitetstilbud for eldre. Forebyggende arbeid som å tilby alle innbyggere over 80år et hjemmebesøk for å kartlegge livssituasjonen. Om det avdekkes hindringer så kan tiltak settes inn tidlig. Å få tilbud ved et dagsenter for på den måten å sikre sosial aktivitet, er et eksempel.

Pårørende har en viktig rolle som vi ikke må overse. Vi har alle et ansvar for hverandre og mange står på til det ytterste for å bistå sin ektefelle eller sine foreldre. For mennesker med demens, må vi få lagt til rette avlastningstilbud for pårørende. Det vil først og fremst være til praktisk hjelp, men også ha en forebyggende karakter.

Hjemmetjenesten har en sentral rolle i dag som bare vil bli av enda større betydning framover. Nye måter å jobbe på må prøves ut. Inspirasjon fra andre steder som St.hanshaugen i Oslo blir viktig, der det kombineres helseinnovasjon med velferdsteknologi i smarte byer, som det står beskrevet i en tekst jeg fant om arbeidet der. Kristiansund kommune er allerede godt i gang med å utvikle ulike digitale tjenester som del av Smartbykonseptet. Elder innbyggere vil ha stor hjelp av, om det er fysisk funksjonssvikt eller kognitive utfordringer.

Vi må igjen ikke glemme at den generelle tilretteleggingen av samfunnet gjennom tilrettelagte bygg og gode byutviklingsprosjekter er det overordnede målet som sikrer alle uansett alder og funksjon deltakelse, og vil hindre at gapet mellom funksjonsnivå og aktiv deltakelse blir minst mulig. Mye bra er på gang av byutviklingsprosjekter i sentrale deler av Kristiansund. Vi må også ha en liknende helhetlig tenking på bygg og samordning aktiviteter også i våre bydeler ellers. Prinsipper for stedsutvikling må vi ha med oss i arbeidet som nå skal gjøre på Goma sentrum, og det må vi i støre grad ha med når videre utbygging skjer i området Rensvik og Storbakken.

Da til sist nevnes viktigheten av gode transportløsninger. Kollektivtrafikken skal betjene alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Holdeplassene må være tilrettelagt for bruk sommer som vinter. Gangveiene mellom boligområder og forretninger, offentlige institusjoner, kulturbygg og annet som det er naturlig å frekventere for godt voksne, må være trygge å ferdes langs.

Eldrepolitikk i 2019 er nettopp å se helheten mellom aktivisering innomhus og ute i samfunnet. Vi forventer å kunne være aktive deltakere. Når det legges begrensninger på, så kan opplevelse av manglende deltakelse gi følelse av ensomhet, og reel tap av funksjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags