Matsikkerhet og samfunnssikkerhet er to sider av samme sak

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev(OBS: Tidens Krav er gjort oppmerksom på at store deler av innholdet i denne kronikken er et plagiat. Mye av teksten er hentet fra kronikken "Tørkesommeren og veien videre" som er skrevet av spesialrådgiver Arne Bardalen i Nibio og publisert i Nationen 25. juli. Se lenke her. Kronikken hadde ingen form for kildehenvisning til den opprinnelige artikkelen fra Bardalen).

Sommeren 2018 er like mye en krise vi alle må ta innover oss som at det er krise for bøndene. Det er en krise vi må ta eierskap til og ha i mente når vi bestemmer oss for hvilken retning landbrukspolitikken vår skal ta, eller hvor stor prioritet den skal ha på bekostning av andre samfunnsområder. Den dagen det begynner å bli glissent i kjøleskapene våre og butikkhyllene er tomme for norskprodusert smør og ost, burde valget være ganske enkelt. 

Det handler ikke om bondens lommebok isolert. Det handler om framtidig matsikkerhet. Om graden av selvforsyning. Om behovet for å ta vare på den matjorda vi har, og ikke legge den under mer og mer asfalt, år for år.

Det er derfor både regjering og storting må se årets brunsvidde enger, nedslakting av mjølkekyr og kanskje melkemangel om kort tid som konsekvens i et større og mer langsiktig bilde.

Matsikkerheten er ett av flere fundamenter for Norges samfunnssikkerhet – det aller viktigste. Problemene med det varme været sommeren 2018 er kort- og langsiktige. På kort sikt dreier seg om å løse fôrkrisen her og nå, på lang sikt dreier det seg om å forstå hvilke utfordringer verdens matsikkerhet står foran i lys av klimaendringene.

Klimatilpasning i norsk jordbruk er viktig for landbruksnæringen, men enda viktigere for framtidig samfunnssikkerhet.

Varmere, våtere og villere?

Dette var tema under medlemsmøterunden i regi av Landbruk Nordvest i februar 2018. Av mange mulige svar kan vi si: Kanskje det, men ikke varmere og våtere på samme tid. Vi ser variasjoner der været preges av lange våte eller tørre perioder. Fjoråret var et eksempel på det motsatte av 2018 – lange perioder med ekstrem nedbør, som gjorde høsteforhold umulige mange steder.

Sommeren 2018, derimot, er sommeren da plantene som fanger CO₂ og gir mat til folk og dyr slutter å vokse. Sommeren 2018 viser oss de dramatiske konsekvensene av langvarig tørke. Siste to år er slik en utvetydig påminnelse om at landbruksnæringa er ei biologisk næring direkte utsatt for været på en helt annen måte enn andre næringer.

Ekstremt mye regneller tørke kan altså forekomme i dagens klima som variasjoner både mellom år og innen det enkelte året. Vi ser store problemer med å mestre de utfordringene dette skaper. Et viktig spørsmål blir da hvor godt forberedt vi er dersom slike værsituasjoner blir mer vanlig i framtida?

Leitinga etter kriseløsningertyder på at årene med ekstremtørke eller plagsomt mye regnkommer overraskende hvergang. Tør vi da å gamble på atdet blir 70 år til neste ekstreme tørkesommer, eller at neste regnvåte høst ikke kan komme allerede i 2019?

Det er muligå gjøre jordbruket mer robust for både det våte og det tørre været. Vi har betydeligkunnskap om hvilke utfordringer som må mestres i dagens klima, som også inkluderer ekstreme værvariasjoner. Mange tiltak kan gjøre jordbruket mindre utsatt for effekter av både tørt og vått vær, både i dag og i framtida.

Flere utredningerhar belyst utfordringer, tilpasningsbehov og aktuelle tiltak for norsk landbruk i lys av klimaendringer og mer utfordrende værforhold, blant annet NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016.

Tilpasning og utslippsreduksjonermå skje samtidig. Klimatilpasningav jord- og skogbrukethar kommet i skyggen av behovetfor å redusere utslipp av klimagasser.Men det holder ikkemed bare en tanke i hodet, beggeutfordringer må løses – og helstmed vinn-vinn løsninger. Det ermulig å redusere utslipp samtidig som produksjonen av mat og trevirke økes. Klimatilpasning i jordbruket innebærer planlegging og investering under betydelig usikkerhet. Forsking og innovasjon bidrar til at riktige tiltak blir iverksatt til rett tid.

Risiko knyttet tilmatsikkerhet er likevel mer alvorlig enn risiko for feilinvesteringer. Internasjonal forsking, FAO, IPCC med flere framhever sterkt klimaendringers trussel mot global og regional matsikkerhet. Alvorlig og samtidig produksjonssvikt i flere av verdens kornkamre er et realistisk scenario. Store eksport- og importlands mulige responser forsterker risikobildet.

Norge har ingen garanti for at mat kan kjøpes på samme måte ved alvorlig global produksjonssvikt som i normalsituasjoner.

Internasjonale forskergrupperhar vurdert hvorutsatt det globale matsystemeter for samtidige ekstreme værhendelseri flere produksjonsregioner og anbefaler følgende tiltak:

  • Bedre risikoforståelse
  • Undersøke mulighetenefor bedre koordinering av risikohåndteringpå tvers av land Forbedre internasjonalematvaremarkeder
  • Styrkenasjonenes evne til å håndteresjokk i markedene Tilpassejordbruket til et klima iendring.

Anbefalingene er tydeligeog bør få oppmerksomhetogså i Norge. Det aller viktigste er uansett lederskap på kort og lang sikt. Har vi et slikt nasjonalt lederskap?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags