HVor ble matpolitikken av?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi nærmer oss slutten på en ny valgkamp som har manglet mange viktige politiske temaer.

Samferdsel, innvandring, og skole er viktige områder, men kjeklinga på detaljer og uvesentligheter gjør det vanskelig å se de reelle forskjellene. Skatt er kanskje det eneste området hvor man kan se en reell forskjell på blokkene.

Det må være et tankekors for Arbeiderpartiet at de i disse 70 åra etter krigen har lykkes så godt med sin velferds- og utjevningspolitikk at kjernevelgerne nå synes ha gått over til de partiene som ønsker skattelette i stedet for økt skatt. Skatt og avgifter og andre statsinntekter må jo til for å jevne ut forskjeller i samfunnet og bygge ut ytterligere velferdssamfunnet vårt. Man må spørre om det er blitt slik at alle som har kommet seg på den positive siden av gjennomsnittsinntekta, dermed mister viljen til å dra flere over.  I så fall er det kjennetegnet på et overfladisk og egoistisk samfunn.

Likeså har landbruk og matprodukjon vært fraværende. Dette er kanskje også grunnen for at det er bare to partier som har svart på Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag sitt spørreskjema om hva de vil med viktige temaer på dette feltet.

De fleste i dag har vokst opp med en overflod av mat, men en økende andel begynner å interessere seg for hvordan maten produseres. Dette har ingen politiske parti klart å bake inn i sine hovedsaker. Det er skuffende at store og viktige partier i begge blokker som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke har brydd seg om å svare.

Vi sett stor pris på at både Kristelig Folkeparti og Venstre har svart oss. Det er en viss interesse i hva disse partier har sagt siden de er støttepartier for dagens regjering og vil være det også i en eventuell ny periode.

Både Pål Farstad og Steinar Reiten ønsker å produsere mest mulig mat på egne arealer og dermed redusere importen av mat. Derimot skiller de lag i spørsmålet om inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper skal reduseres i kroner eller prosenter.

Dette er en videreføring fra standpunkter i årets jordbruksforhandlinger hvor KrF ville tette gapet med kroner, mens Venstre holder på prosenter. Man skal ikke ha gått mange år på skolen før at man vet at lik prosentsats bare øker forskjellene når grunnlaget er forskjellig. Det ser ille ut for landbruket om Solberg-regjeringen fortsetter med Venstre som støtteparti. Kristelig Folkeparti kan derimot utøve et press på en reell utjevning av inntektsforskjellene.

Et annet punkt hvor de svarer ulikt, er på rovvilt. Reiten svarer bekreftende på at det er for mange rovvilt i Norge, mens Farstad svarer verken ja eller nei. Dette er også en kjent ulikhet mellom partia som vi bønder må være oppmerksomme på.

Begge vil innskjerpe driveplikten og gjeninnføre et beredskapslager for korn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags