Jeg skulle ønske at det ikke hadde vært behov for at Nordmørslista stilte til stortingsvalg, men dessverre så må vi det for å få en forandring. Hadde de etablerte lyttet til velgerne sine, så hadde det ikke vært behov for oss (Nordmørslista).

Vi er en stemme som ønsker korrigering av politikken som har vært drevet i Møre og Romsdal spesielt, men vi bryr oss selvfølgelig om resten av landet også. Vi er ikke alene om å ønske endring i landet, men vi er kanskje den eneste liste per i dag som er dannet i et fylke ved dette stortingsvalget. Men om det ikke blir endringer i dagens politiske system og politikerne lytter, kommer det helt sikkert flere lister som oss. For som vi sier på Smøla, vi får gjør det selv!

Sykehus

Det som undrer meg, er at politikerne sier en ting sentralt, men i Møre og Romsdal gjelder andre regler, som for eksempel sykehuspolitikk, Møreaksen og regionsdebatten.

Vi trenger alle sykehusene vi har i landet, og egentlig burde det vært flere blant annet for å takle eldrebølgen som kommer. Det har vi råd til om vi endrer helsepolitikken.

Helse er ikke forretning, men betalt over skatteseddelen. At helseforetaksmodellen er feil politikk, er det på tide å innse. Vi har fått en helseadel som får bestemme over vår helse uten tanke på tryggheten til pasientene. Masse fine ord, men realitetene er noe helt annet. Helseforetakene har lyktes med sin «forretningstanke» og med sin udemokratiske handlemåte.

Isteden for at vi fokuserer på hva som er best for oss (pasientene), slåss vi mot naboen som om dette er et spill, og helseforetakene får jobbe i fred med å nedskalere tilbudene til oss. I saken om fellessykehus er det ingen vinnere, kun tapere. Helse Møre og Romsdal utredet et fellessykehus til 5,6 milliarder, mens Helse Midt-Norge visste sikkert at HMR ikke ville klare å betale dette og ender nå opp med et clustersykehus til en kostnad av 4,1 milliarder som de heller ikke vil klare å betale (det er en forskjell på 1,5 milliarder, og det uten barneavdeling i begge kostnadsoverslag).

I Norge har vi nok eksempler på at dette gjøres. Sykehus legges ned, naboer slåss seg i mellom og helseforetakene får bygge altfor små sykehus.

Helseforetaket har lurt politikere både i Romsdal og på Nordmøre. De planlegger en fordelingssentral for St. Olav og Åse, noe som vil si at om jeg blir syk på Smøla, må jeg først tre timer til Hjelset og så sendes videre?

Nå må politikerne vår se galskapen og sette ned foten. Vi skal ha fire sykehus i Møre og Romsdal. I Hermann Dølens vei skal vi ha akutt-, føde- og barneavdeling 24/7/365. Noe annet er uakseptabelt, og vi gir oss aldri. Vi blør da ikke saktere på Smøla enn i resten av landet.

Så lenge politikere, helseforetak og byråkrater ikke er enige med oss, må vi bruke vår rett til å velge sykehus utenfor regionen for det eneste helseforetaket forstår, er penger, og fritt sykhusvalg og behandlingsvalg det koster.

E39

Fergefri E39 skal være raskeste vei fra Trondheim til Kristiansand og skal ikke løse fastlandsforbindelser eller lokal bytrafikk. Det skulle tatt seg ut om vi på Smøla og Aure hadde forlangt at E39 skulle legges gjennom Aure via Smøla og Kristiansund for å fått et fergefritt Nordmøre. Men vi er da fornuftige mennesker som ser at fergefritt Nordmøre må løses på annen måte. Fergefri E39 må legges utenfor tettbebygde strøk, minst mulig tunneler og raskest mulig. Vi har en fantastisk natur, og den bør vises fram, ikke se deler av fylket fra innsiden.

Regiondebatten

Når nå først skal tas grep og endre fra fylke til regioner, er det naturlig å se på sammensetning av fylkene og ikke la særinteresser bestemme grenser. Deler av befolkningen på Nordmøre, spesielt på ytre, ønsker en endring eller en reell forhandling om endring av fylke fra Møre og Romsdal til Trøndelag, og vi i Nordmørslista er enig i at folket bør her få bestemme dette ved en folkeavstemming.

At fylket ikke ønsker en endring, skjønner jeg, men at det bruker alle midler (som Nordmørspakken og dårlige statistikker) for å tviholde på oss, skjønner jeg ikke. De synes at det er bare bråk og syting fra oss når det vi egentlig har forlangt er en rettferdig fordeling innad i vårt fylke. Noen beskylder oss for at dette er hevn på grunn av sykehusstriden, men dette har vært tema gjennom mange år.

De etablerte partiene bruker skremselspropaganda mot oss som ønsker å stemme Nordmørslista. At helheten er viktig, umulig å få være med å påvirke og at det er å kaste bort stemmen for en viktigere representant. For noe vås.

Det er ved valg vi virkelig kan få si fra hva vi mener, heldigvis. Vi kan stryke og endre på de partier vi tidligere har stemt på, men for at det skal ha en virkning, må det være gjort på minst 50 prosent av stemmeseddelene til partiet for å få en endring i rekkefølgen på kandidatene. Så alle skjønner at vi ikke har noen som helst mulighet til å være med å bestemme, men støtte en kandidat vi absolutt ikke ønsker. Dette er ikke demokrati.

Så kjære nordmøringer, ved dette valget har vi mulighet til å være med å bestemme hvordan vi ønsker at Nordmøres framtid skal se ut. Dette valget er kanskje en av de viktigste for oss på mange ti år. Hvilket Nordmøre ønsker vi i fremtiden?

Så tenk, kom opp av sofaen og bli med å bestemme hvordan vårt Nordmøre skal se ut i framtiden for oss selv, våre barn og barnebarn.

Dette er en dugnad, og vi må gjøre det selv.

Bruk stemmeretten din, og godt valg.