Surnadalsøra og Trollheimen

Av
DEL

LeserbrevNaturvernleder Øystein Folden er ikke glad, for at naturlige kanaler ved Surnadalsøra – som holdt på å gro igjen – nå er «rensket opp». Kart viser at disse kanalene er vernet; men bøndenes rett til drenering av og avløp fra lavtliggende jordbruksareal må respekteres og prioriteres.

Folden har rett i at mye tidligere våtmark ved Surnas utløp til fjorden nå er drenert og dyrket opp. Dette ble mulig, da utbygging av stor del av vassdraget (Trollheim kraftverk) reduserte flommene i Surna, og tok bort mye av oversvømmelsene. Dermed har det blitt noe mer jordbruk, noe mindre våtmark, og relativt få våtmarksfugler. «Nå er det våtmarksfuglane sin tur til å få forbetringar», skriver han som konklusjon i innlegg datert 1. juli.

Våtmarksfugler flest er flygedyktige, og kan «emigrere» til andre våtmarksarealer, når areal ved Surnadalsøra blir for trangt. Også våtmarksarealet langs Søya (sør for Surnadalsøra) er redusert – med kanalisering av den elva; men der er det fortsatt plass til mange slike fugler. Rundt omkring på Nordmøre ble det for noen tiår siden gravd mange grøfter, for å tørrlegge våtmark og få opp skog. Mange av disse grøftene blir ikke «rensket opp», så de gror igjen og betydelige arealer «reetableres» som våtmark. Vi har mye natur i dette landet, men dyrkbar jord er «mangelvare». Derfor var det nok riktig å drenere og dyrke opp våtmark, både ved Surnadalsøra og langs Søya.

Med voldsom oppdemming av både Foldsjøen og Gråsjøen (Trollheim kraftverk), ble det voldsomme naturinngrep i Trollheimen. I den tida da det ble gjort var det nok nødvendig å «ofre» mye natur, for å få kraft, industri, arbeidsplasser og inntekt. Nå er vi med på å «ofre» det naturlige klimaet, med utvinning og eksport av enorme mengder jordolje og naturgass. Med denne virksomheten, har vi ingen rett til å klandre de som for et halvt århundre siden bygde store demninger i Trollheimen.

Mulighet som ikke ble valgt den gangen, var oppdemming av digert nytt basseng i Vinddøldalen, i stedet for Gråsjøen. Med slik utbygging ville nok Gråsjø-området nå vært del av nasjonalpark, med Trollheimen som navn og Trollheimshytta som «sentrum». Ble det likevel best at «det gikk som det gikk»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags