Storbakken eller Hjelset?

Storbakken: Svaret er Storbakken, slår bystyrerepresentant Anton Monge i Høyre fast i dette innlegget.Illustrasjon

Storbakken: Svaret er Storbakken, slår bystyrerepresentant Anton Monge i Høyre fast i dette innlegget.Illustrasjon

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leserbrev Utgangspunktet: Helseforetaksloven trådte i kraft 1. januar 2002. Det fylkeskommunale ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overtatt av de nydannede statlige helseforetakene. Helsetilbudene og institusjonsdriften fortsatte i hovedtrekk som i det tidligere fylkeskommunale regime mens den overordnede regionale og lokale styringen av de enkelte virksomheter ble organisert etter helseforetaksloven bestemmelser.

Først litt om utgangspunktet for å velge foretaksorganiseringen av sykehusene. Sosial- og Helsedepartementet skriver i saksframlegget om helseforetaksloven til Stortinget: «Siktemålet med denne tilknytningsformen er å kunne gjennomføre de nasjonale helsepolitiske målene med sterkere bruker/pasientorientering og større likhet og solidaritet i tjenestetilbudet.» (Min understrekning)

Lovens formålsbestemmelse viser til formålsbestemmelsene i pasientrettighetsloven og spesialisthelseloven. Departementet sier at: « ... forslaget til lov innebærer altså ikke en endring av de helsepolitiske målsettingene som er satt for spesialisthelsetjenesten. Å ivareta likhetsverdiene, sikre pasientenes stilling og rettigheter i forhold til helsetjenesten, sikre tjenestenes kvalitet og de andre målene som er nedfelt i pasientrettighetsloven og spesialisthelseloven, er de regionale helseforetakenes hovedoppdrag.»

Departementet skriver også i proposisjonen at: «Statens utøvelse av sitt eierskap til sykehusene og de andre delene av spesialisthelsetjenesten vil styres av de helsepolitiske målsettingene som angis i formålsbestemmelsen. Statens avgjørelser og prioriteringer skal fremme disse formålene. Det samme gjelder ledelse i foretakene. Foretakene skal drive sin virksomhet på en måte som er egnet til å oppnå de gjeldende politiske målsettingene. Foretakenes formål er å yte likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet til de som trenger det og når de trenger det.»

Om organiseringen av det tidligere helseforetak, Helse Nordmøre og Romsdal HF; Det har vært arbeidet, mer eller mindre kontinuerlig, med den framtidige organisering av sykehustilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal HF siden starten av foretaket 1. januar 2002.

De mange saksutredninger fra den administrative ledelsen og etterfølgende vedtak i foretakets styre har ikke ivaretatt Nordmøres behov for utvikling av Kristiansund Sykehus i samsvar med de sentrale målsettingene for spesialisthelsetjenesten. Det synes å være rimelig klart at oppbygging av Nye Molde sykehus både bygningsmessig og funksjonelt og funksjonell nedbygging av Kristiansund Sykehus var en synlig og til tider en usynlig rød tråd gjennom de årene som Helse Nordmøre og Romsdal HF var i drift.

Utviklingen førte til at personalet ved Kristiansund Sykehus i disse årene var i kontinuerlig forsvarsposisjon og med usikkerhet om framtiden. Frustrasjonen var kommet så langt at de tillitsvalgte ved sykehuset fremmet mistillitsforslag mot daværende administrative ledelse av Helse Nordmøre og Romsdal HF og karakteriserte deler av styrets vedtak om ny funksjonsfordeling mellom Molde Sykehus og Kristiansund Sykehus som medisinsk uforsvarlig.

Det er betegnende for alvoret i situasjonen at statsminister Stoltenberg selv i 2005 måtte gripe inn og deretter helseministrene Brustad og Strøm Eriksen i 2010 for å instruere styret i Helse Nordmøre og Romsdal om funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Kristiansund og Molde.

Nåværende organisering: Strøm Eriksens inngripen resulterte til slutt i at Helse Nordmøre og Romsdal gikk over i historien og en felles sykehusadministrasjon for hele Møre og Romsdal ble etablert. Med på lasset fulgte oppgaven med å etablere et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Etter mange år med nedprioritering og nedbygging av Kristiansund Sykehus under moldeorienterte administrative ledere og styrer har vi nå fått en organisatorisk ramme, styre og administrativ ledelse for sykehusdriften som så langt inngir tillit, og som vi antar på en upartisk måte til beste for pasientene I vårt fylke lander saken om lokaliseringen av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Lokaliseringen av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal er en særdeles viktig sak for den framtidige livskvaliteten til befolkningen på Nordmøre og i Romsdal, samt 3.000 personer som har sitt arbeid på sokkelen i Norskehavet. Sykehusene er viktige tjenesteytere i lokalsamfunnet og ivaretar en viktig del av velferdsstatens verdigrunnlag. Det er på mange måter velferdsstatens utvikling som står på spill for store befolkningsgrupper i vår region.

Jeg tillater meg derfor å sette opp følgende kontrollspørsmål for styrene i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt – Norge RHF, vedrørende konsekvensene av styrenes lokaliseringsvedtak for det framtidige fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Gir styrets vedtak pasientene på Nordmøre:

? Sterkere bruker/pasientorientering i tjenestetilbudet?

? Større likhet og solidaritet i tjenestetilbudet?

? Gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det og når de trenger det uavhengig av alder, kjønn, bosted, og etnisk bakgrunn?

? Lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet?

? Sterkere tillitsforhold til helsetjenesten?

? Mer respekt?

Bidrar styrets vedtak til:

? Å sikre tjenestetilbudets kvalitet?

? Et likeverdig tjenestetilbud?

? At ressursene utnyttes best mulig?

? At tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov?

? At tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene?

Spørsmålsstillingene jeg har stilt ovenfor er ikke tatt ut av luften, men er et sammendrag av formålsformuleringen i de nevnte lover som er grunnlaget for organiseringen og driften av Helse Møre og Romsdal HF. Helseforetaksloven, Pasientrettighetsloven og Spesialisthelsetjenesteloven formulerer til sammen de sentrale målsettingene for spesialisthelsetjenesten som igjen er en viktig del av velferdsstatens verdigrunnlag. Spørsmålsstillingene bør derfor føre til nøye ettertanke for styrene i helseforetaket og staten som eier og formålsgiver.

Konklusjon: Nordmøre er også en del av foretakets ansvarsområde. Befolkningen på Nordmøre har også krav på – «gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, og når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, og etnisk bakgrunn».

Ja, sitatet er hentet fra helseforetakslovens formålsbestemmelse for helseforetakene. Med formålsbestemmelsene i de nevnte lover i bunnen og understøttet av de konklusjoner som må følge av de omfattende prosjektutredningene som er utført, må helseforetakets administrasjon og styrene i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt- Norge RHF og Helseministeren konkludere med at fellessykehuset bygges på Storbakken.

Sykehusene er viktige tjenesteytere i lokalsamfunnet og ivaretar en viktig del av velferdsstatens verdigrunnlag.

Befolkningen på Nordmøre har også krav på – «gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, og når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, og etnisk bakgrunn».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags