Stauren spriker i rødgrønn næringspolitikk

Steinar Reiten er stortingsrepresentant for, KrF.

Steinar Reiten er stortingsrepresentant for, KrF.

Av
DEL

LeserbrevVåren 2020 har vært preget av enorme utfordringer for store deler av norsk næringsliv som følge av korona-pandemien. Vi i KrF er derfor svært glade for at partiene på Stortinget i vår greide å samle seg om brede forlik, der en fikk på plass viktige krisetiltak for de delene av næringslivet som er blitt hardest rammet.

Det vil likevel ta lang tid før denne krisen er over. I årene som kommer er det derfor avgjørende viktig at næringslivet kan forholde seg til stabile og forutsigbare rammevilkår, med tanke på en mest mulig normal drift etter hvert som pandemien bringes under kontroll. Det siste bedriftene trenger etter måneder med svikt i omsetning og inntjening, er at grunnleggende forutsetninger for verdiskaping og eksport blir rokket.

Dessverre er det nettopp det som kan bli resultatet etter valget i 2021. Meningsmålingene viser at de tre rødgrønne partiene som hadde regjeringsmakt fra 2005 til 2013, ikke ligger an til å få flertall ved neste stortingsvalg. Til alt overmål nekter Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, å gi noe svar på hva som er partiets foretrukne regjeringspartnere ut over Arbeiderpartiet. For oss som følger det politiske livet på Stortinget fra innsiden, er det ikke rart at Slagsvold Vedum gjør sitt ytterste for å tåkelegge spørsmålet om eventuell regjeringsmakt på rødgrønn side etter neste valg. Næringspolitikken som disse partiene hver for seg står for, er i seg selv grunn god nok for ham til å vente i det lengste med å gi velgerne et svar.

Den største elefanten i rommet for de rødgrønne partiene, er spørsmålet om framtida for EØS-avtalen. Mens ledelsen i Arbeiderpartiet fnyser bare dette blir nevnt, har SV og Senterpartiet i inneværende stortingsperiode fremmet forslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen. Det er en tilnærming som støttes av Fellesforbundet i LO. Partiet Rødt, som kan komme over sperregrensen ved valget neste år og dermed bli støtteparti for en rødgrønn mindretallsregjering, feier all tvil til side: På partiets hjemmeside beskrives EØS-avtalen som «en udemokratisk husmannsavtale».

For den eksportrettede delen av norsk næringsliv bør dette gi grunn til stor uro. Skulle valgresultatet for Arbeiderpartiet i 2021 bli på under 25 prosent, slik meningsmålingene nå antyder, kan partiet risikere å komme i mindretall på rødgrønn side ved eventuelle forhandlinger om en regjeringsplattform. Med venstresiden i LO på lag med EØS-motstanderne, er det slett ikke gitt at EØS-avtalen overlever en slik situasjon. Å skulle kreve nye forhandlinger om adgang til EUs indre marked vil også bety at dagens unntaksbestemmelser for importvern av norsk landbruk og selvråderett over norske fiskeressurser nullstilles. Samlet sett vil det treffe store deler av et kriserammet norsk næringsliv som en knyttneve.

Men også i andre næringspolitiske saker spriker stauren kraftig på rødgrønn side. Et par eksempler kan illustrere dette:

I landbrukspolitikken står Senterpartiet og Arbeiderpartiet for en linje der alle skal med. De to partiene er tydelige på at det grovforbaserte landbruket som forsyner norske forbrukere med kjøtt og meieriprodukter, er svært viktig for bosetting og for å sikre at jordbruksareal i hele landet brukes til matproduksjon. SV og MDG ser derimot ut til å legge seg på en linje der produksjon av melk og kjøtt i utgangspunktet anses som klimafiendtlig og bør nedprioriteres.

Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om kvotesystemet for fiskeriene i vår, var de rødgrønne partiene også svært uenige om hvorvidt det skal gjennomføres store omfordelinger av kvotegrunnlag mellom den havgående fiskeflåten og kystflåten. Mens Arbeiderpartiet la seg på en forsiktig linje som innebar at dagens fordeling i hovedsak videreføres, kastet SV alle hemninger over bord og fremmet forslag om å avvikle pliktordningen for torsketrålerne og overføre hele kvotegrunnlaget fra disse fartøyene til kystflåten. Senterpartiet og SV fremmet også i fellesskap et forslag om å avvikle dagens system med kjøp og salg av fiskefartøy med kvoter, og erstatte det med et konsesjonssystem. Dette forslaget ville ha medført en langt større omlegging av dagens kvotesystem enn noe av det regjeringen foreslo i kvotemeldingen, og det fikk heller ikke støtte av Arbeiderpartiet.

Sett i lys av manglende konsistens og samordning av næringspolitikken på rødgrønn side, er det vår bestemte oppfatning at den sittende regjeringen i langt større grad ivaretar forutsigbarhet og stabile rammevilkår for norsk næringsliv. Det er viktigere enn noen sinne i den verste krisen som har rammet næringslivet og norske arbeidstakere i moderne tid. KrF vil aktivt bidra til å videreføre regjeringens ansvarlige og forutsigbare næringspolitikk i tiden som kommer. Det kan vise seg å bli avgjørende viktig ved valget i 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags