Mer styrtregn øker behovet for flomdemping

De siste årene ser vi tydelig at ekstreme værsituasjoner øker, sier regiondirektør i Statkraft Midt-Norge, Ingeborg Dårflot

De siste årene ser vi tydelig at ekstreme værsituasjoner øker, sier regiondirektør i Statkraft Midt-Norge, Ingeborg Dårflot Foto:

Av
DEL

Leserbrev
Klimaendringene gir mer ekstremvær med store nedbørsmengder på kort tid. Statkrafts vannkraftanlegg og kraftproduksjon står for en betydelig verdiskaping og samfunnsnytte, som forsterkes gjennom klimaendringene vi ser rundt oss. Vannkraften er fornybar og fleksibel og den reduserer sårbarheten for ekstremvær ved å begrense skadene ved flom.

Vi som til daglig jobber tett på Statkrafts kraftproduksjon er vant til å håndtere mye nedbør samtidig som vi skal overholde konsesjonskravene og markedets etterspørsel etter kraft. De siste årene ser vi tydelig at ekstreme værsituasjoner øker. Stadig oftere med kraftig styrtregn, rekordnedbør og store flommer.

Når Statkraft neste år starter oppgradering av dammene i Folldalen (Gråsjø og Follsjø) til en kostnad på flere hundre millioner kroner, er en viktig årsak et våtere og villere vær med økt risiko for høyere flommer.

Stopper storflom gang på gang
Hvis magasinene ikke har plass til å demme opp regnvannet, vil elvene nedenfor flomme over og forårsake skader. Det skjedde i Sogn høsten 2018 på grunn av mye regn og smelting av snø samtidig. Uregulerte vassdrag fikk store skader, og folk ble evakuert.

Statkraft var stadig ute og sjekket vannstanden i blant annet Jostedøla i Luster. Når vannstanden gikk litt ned i elvene, åpnet vi lukene og tappet ned magasinene for å gjøre plass til mer tilsig. På den måten ble vannføringen i elvene jevnet ut, og en varslet og fryktet femtiårsflom ble redusert til en tjueårsflom.
Samtidig i Hardanger, Øvre Telemark og Ulla-Førre ble om lag 70 prosent av tilsiget holdt igjen i magasinene.

Kunne gjort betydelig mer skade
15 og 16. september pøste over 80 millimeter nedbør ned i Surnadal, Sunndal og Rauma. Surna gikk over sine bredder og forårsaket store oversvømmelser og ødeleggelser. Men det som også her kunne blitt en 50-års flom ble temmet ned til en 20-års flom takket være god plass i kraftmagasinene.

Beregninger viser at magasinene holdt tilbake 310 m³/s (kubikkmeter i sekundet) i snitt over fem timer. Uten alt vannet som ble magasinert bak demningene i Folldalen hadde hele 700 m³/s gått gjennom Surnadal og utløst en betydelig større flom.

Også for tre år siden forhindret kraftmagasinene i Folldalen en større flom. Flommen kunne vært omtrent i samme størrelse som storflommen i 2003. Den gangen holdt magasinene igjen 450 m³/s.
Statkraft gjør sitt ytterste for at det er plass i magasinene når det meldes flom. Slike situasjoner er utfordrende å kontrollere, men vi forsøker så godt vi kan å være forberedt. Ingen overvåker værmeldingen så tett som Statkraft, og vi er på plass umiddelbart hvis det er risiko for at farlige situasjoner kan oppstå.

Flomdemping viktigst
De pågående vilkårsrevisjonene handler om nye regler for hvordan kraftverkene kan kjøres og vil kunne bety at det må holdes tilbake mer vann i magasinene om høsten.
Da risikerer vi å miste noe mer av fleksibiliteten vi er avhengig av for å forhindre flom. For å garantere minstevannføring i elva i tørre år må vi lagre mer vann. Fullere magasiner gir økt flomrisiko. Det kommer samtidig med at vi får mer styrtregn og andre klimaendringer.

Det tilsier behov for mer fleksibilitet, ikke mindre. Med vår erfaring i å regulere vassdrag gjennom mange år mener vi flomdemping må veie tungt når samfunnet skal gjøre sine avveininger.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags