Idrettsplassen – Folkets plass

Bilde av dameturnere i stilige drakter med side skjørt og hatt på hodet. Guttene har noen flotte luer. Det er mulig at bildet er tatt 17. mai, i og med at alle er pyntet med lange sløyfer. De er samlet utenfor Enggaten skole.

Bilde av dameturnere i stilige drakter med side skjørt og hatt på hodet. Guttene har noen flotte luer. Det er mulig at bildet er tatt 17. mai, i og med at alle er pyntet med lange sløyfer. De er samlet utenfor Enggaten skole. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevIdrettsplassen i Clausenengen ble innviet pinsen 1915 med en kamp mellom Lyn, Oslo, og et sammensatt Kristiansund Bylag.

I Idrettslaget Braatt sin 50 årsberetning fra 1966 skriver forfatteren at idrettsplassen ”må betraktes som en milepel for fotballsporten i Kristiansund.”

Byens Idrettsforening var en avgjørende bidragsyter knyttet til opparbeidelse av Idrettsplassen i Clausenengen

Dette dokumenteres best i dokumentene som Kristiansund Bystyre hadde til behandling i sak 18 i 1914. Her hadde administrasjonen satt til behandling ”Bevilgning til Oparbeidelse av Lekeplass i Clausenengen”.

”Administrasjonen” den gang var den dyktige stadskonduktør C. G. Bäckstrøm, svensken som skulle bli fullblods kristiansunder og som sto bak mange store kommunaltekniske prosjekter i gamle Kristiansund.

Detaljert kostnadsoverslag er en del av saksdokumentasjonen. Bäckstrøm vil imidlertid sikre seg mot kostnadsoverskridelser og føyer til i sin analyse at forutsetningene for totalkostnadene holder mål er ”at arbeidet utføres av de dygtigste stenarbeidere jeg har i arbeid. Skal imidlertid arbeidet utføres av halvvante og uvante folk, vil det koste adskillig mer.”

Bruttokostnadene fordelt på fjellspregning, utfylling og utgjevning, oppsetting av murer etc. samt fjerning av rester av den gamle reperbanen og ”apparater paa børnenes lekeplads” hadde stadskonduktøren kostnadsberegnet til kr. 17.200.

Så framkommer det videre at rundt kr. 4.000 av dette beløpet er overlatt til kommunen av byens ”Idrætsforening”, ved nevnte forenings ”sit til Idrætsplass opsparte Fond”. Bäckstrøm konkluderer i sitt framlegg til vedtak at ”Kommunen maa saaledes antas at ha Forpligtelse til at oparbeide og planere en Idrætsplass i Clausenengen”.

Den pågående boligbygging i området ved Idrettsplassen ble stanset

Clausenengen fikk sin første reguleringsplan godkjent ved ”høieste Resolution av 6/11-1896”. Et kart fra 1905 er vist i bind 1 av ”Byen vår” (side 4). Kartet er ajourført pr. september samme år og viser byen som den var i 1905 med det tillegg at foreslåtte gater / kvartaler er med, selv om de på dette tidspunkt ikke er etablert. For Kirkelandet sin del viser kartet nord for Dr. Werrings gate og vest for Kaptein Bødtkers gate nesten utelukkende foreslåtte boligkvartaler.

I forhold til dagens bebyggelse i Clausenenga ble flere kvartaler med påtenkte boligbygg fjernet etter bystyrets omregulering av deler av Clausenenga, når de nå fant plass for en idrettsplass for byen.

Noen små problemer hadde de jo likevel, en byggetomt (”Teddy-huset”) var allerede solgt når omreguleringsarbeidet startet, og det ble noen diskusjoner hvorvidt den planlagte tennisbanen skulle ligge på samme nivå som selve idrettsplanet, eller om den skulle ligge på et høyere nivå. Som flere kjenner til ble tennisbanen valgt å bli lagt på et høyere nivå, syd for den vernede ”mesterboligen” som står der den dag i dag.

De dyktige politikerne som hersket i vår kjære by for 100 år siden var da også med på følgende som finnes i bystyredokumentene i forannevnte sak 18/1914:

”og bebyggelsen blir ikke mindre fordi man sløifer en del byggetomter i Clausenengen, der blir bygget andresteds i byen i stedet”

Formannskapet i byen hadde imidlertid tatt et forbehold som bystyret skulle slutte seg til: idretten måtte vike dersom kommunen skulle ”faa Bruk For Arealet f. Eks. til Utstillingsplass eller andre Formaal.”

Slik var altså situasjonen i 1914:

Byens Idrettsforening bidro med penger, kommunen valgte bort planlagt bebyggelse og rundt 9.000 m2 ble idrettsplass. Så ble det tennisbane, som planlagt, og kommunen utnyttet sine ”rettigheter” de tok ved etableringen; de tok banen i bruk til ”f. Eks. Utstillingsplass eller andre Formaal”.

Så skulle det bli ”Folkets Plass”

Vi kjenner bilder med sirkustelt på banen fra tidlig på 1920-tallet. Fra 1950- og 1960-årene husker noen av oss ærverdige Cirkus Arnado med sirkusdirektør Arnold Arnado i spissen spaserende opp Kaibakken og til Idrettsplassen med sine elefanter, klovner og trapeskunstnere, fulgt av barn og voksne.

På vinterkveldene når det var ”vintertemperatur” sørget kommunen for sprøyting av banen. På ”indre bane” var det jenter som drev kunstløp, de eldre kjørte runde på runde ”og kastet en arm i svingen” mens andre av oss fant oss en på samme alder av motsatt kjønn og dro de rundt banen mens musikk kom fra høyttaleranlegget til kommunen.

”Sesongen” varte til mildværet kom, det merket man enklest på gnistene som dukket opp der isen knapt dekket grusen.

I 1933 ble det første Kristiansundsmesterskap på skøyter arrangert. Masse folk. Masse folk var det også da Clas Thunberg, den finske europa-, verdens- og olympiamester stilte opp til konkurranse på Idrettsplassen. Snaut for publikum var det nok ikke på 1950-tallet når Kees Broeckman, europamester på skøyter 1953, og Magne Thomassen, verdensrekord på 1500-meter i 1968, deltok i konkurranser på Idrettsplassen.

Amatørene skulle også få sitt. I regi både av Clausenengen Fotballklubb og Idrettslaget Braatt ble det treninger og barna skulle få ta "skøyteknappen”. Skolene fulgte på. Kona mi har skøyteknappen både i bronse, sølv og gull.

Så ble det vår, sommer og høst.

Friidrettssesongen gjorde sitt inntog. Kombinert kule- og diskosring i hjørnet ned for tennisbanen, lengdehoppgropen midt på langsiden mot Fløyveien. Lokale talenter vokste opp. Birgit Olsen fra nærområdet representerte KIL og hentet hjem fem bronsemedaljer fra NM, Berit Bertelsen var likevel hakket bedre.

Turnstevner ble arrangert utendørs på Idrettsplassen, det var håndballkamper og håndballen fikk også sin egen lille bane.

Skolene sto som arrangører av Skjoldkamper, skoleelevene fra byens folkeskoler kjempet seg i mellom, det var uorganisert fotball, gateserier hvor ”Uredd” møtte Parkhaugens Idrettslag og ”Hauan” kjempet mot ”Larm”. Noen ”vokste” seg etter hvert inn på lagene til så vel Clausenengen, Braatt og KFK.

Mest var det selvfølgelig fotballkamper. Fram til KFK-banen kom etter 2. verdenskrig og Atlanten Stadion var klar på tidlig 1960-tall var Idrett hjemmearena for alle bylagene.

Her var seniorfotball og junior- og guttekamper. Åpningscup både for seniorer og ungdom og barn, cupkamper og turneringer. Publikum.

Talenter vokste fram. Øyvind Leonhardsen var Clausenengagutt, faren Kjell spilte på gatelaget ”Ørn” på 1950-tallet. Også ”Ørn” hadde Idrett som sin ”arena”.

Arild Stavrum spilte mot ”Teddyveggen” og lærte seg mottak, retur og hurtighet. Både Clausenengen, landslaget og andre lag nøt godt av erfaringene til Arild fra Idrett.

Så ble det kunstgress

”Kalle” Gundersen og Even Lønnheim var til stede ved ”snorklipp”. Åge Tovan var der også. Han hadde vokst fra småguttespiller på Idrett til ordfører i Lørenskog. ”Knøttecup” på småbaner, oldboys finner også ut at det er moro å spille på små baner, det passer kanskje litt bedre for alderen. Stor aktivitet.

Fortsatt ”Folkets Plass”

”Basse” Hveem, verdensmester i motorsykkel langbane og 21 NM-gull i langbane og speedway var trekkplaster når det var motorsykkel baneløp på Idrett. Lokale motorsykelister deltok.

John Lennon var her nok ikke, men Lonnie Donegan, med en spillestil som oppmunter samme John Lennon til å etablere gruppen ”The Quarrymen”, var her. Konsert. Publikum. Stemning.

Senere skulle Åge Aleksandersen og Sambandet trø til med ”full guffe” på Idrett, OK for publikum, litt mye for gjenboerne i Clausenenga.

Kanskje var det også unger i spill og lek på banen når daværende Kronprins Olav var gjest hos direktør Birger Werring i Santosvillaen under den Nordenfjeldske Seileruke som ble arrangert i Kristiansund. Kanskje var det også ”toddy på terrassen” når Kronprinsen bivånet aktivitetene på banen?

Så kan man jo ikke glemme 17. mai. Oppstilling og avmarsj. Flaggborgen med speiderne. Tempo spiller ”By ved hav”. Innkomst. Tale for dagen. Utdeling av ”tromma” til beste skole. Ynglingen spiller ”Ja vi elsker”. Flere tusen på banen.

Idrettsleker. 60 meter. Klatrestang. Noe bedre underholdning for mange flere enn det å se ordfører og varaordfører ”slå på hjul” nedover Kaibakken i kamp mot mer garvede politikere.

Kan Idrett nok en gang bli folkets samlingsplass for feiringer av Grunnlovsdagen?

Kongen kommer. Kongetribune. Masse folk. Jubel. Hvor? Idrettsplassen!

Slå ring om sykehuset. Vi protesterer. Stein Kristiansen holder appell. Ordfører taler. Byens musikere stiller opp. NRK er ikke der. Hvor? Idrettsplassen!

Fortsatt aktivitet for uorganiserte. I dag ”full bane” på Idrett hver eneste søndag. Det har vart i årevis. Populært!

I VG 23. april 2016 forteller en far at det koster ham 30.000 i året å holde sine to barn i idrettslig vigør i Lørenskog Idrettsforening. Kanskje skal det være noen andre alternativer?

Folkets plass tilhører folket!

Ludvig XIV sa: ”Staten, det er meg”.

Bør vi si: ”Kommunen – det er oss”?

Folkets plass tilhører folket, ikke blåruss, reguleringsarkitekter og utbyggere.

Folket - det er oss!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags