Spekulasjoner om bombingen av Kristiansund, april-mai 1940

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevEmil A. Tømmervåg kommer i TK igjen med spekulasjoner om bombingen av Kristiansund fra 28. april til og med 2. mai 1940 med merkelig vinkling. Bombingen kom som resultat av tysk direktiv fra «Der Führer» Hitler, og ordre fra General Keitl.

Politirapporten om bombingen av Kristiansund beskrevet dag for dag er meget nøyaktig og interessant. Sitat-utdrag: «De tyske fly ble daglige gjester over byen og distriktet. Besøkene ble hyppigere og hyppigere, og etter hvert fikk en erfaring for at både hensikten og midlene var ekte nok. Maskingeværene knitret og prosjektilene ble sprøytet ut over en fredelig befolkning, hvorav de fleste hadde vanskelig for å forstå et fnugg av det som foregikk. Legenden om at åpne og ubefestede byer – uten ethvert militært anlegg eller forsvar – ikke vilde bli angrepet og utsatt for krigshandlinger ble hurtig og brutalt avlivet. Kjensgjerningene fra Reinsvika på Fredøya den 22. april, og fra Dahle og byen den 28. april og følgende dage berøvet noen og hver den siste rest av forutinntatte meninger om folkerett og human krigsførsel. Tross senere meldinger og billedreportasje i en del av den kontrollerte presse vil det aldrig lykkes å skape tro for, at byens gode havn ga plass og skjulested for engelske marinefartøyer. Her var ingen soldater, ingen befestninger, ingen våpen, og aller minst fremmede krigsfartøyer. At byens små rutebåter og fiskefartøyer, - hvorav et par ble bombet og senket – ifølge en senere radiomelding ble satt i klasse med kryssere og jagere – til og med av stor tonnasje – bidrar verken til å gjøre påstanden mer sannsynlig eller troverdig. Bombingen av byen er og vil bli betraktet som et uberettiget og umotivert angrep mot en åpen og ubefestet by. Og historiens dom kan heller ikke bli annerledes.» Sitat slutt.

Tyskerne bombet etter begge bruene, men traff rett og slett ikke… Bombing av veier hadde liten virkning, vanskeligere å treffe, og et hull i veien kunne fylles på en times tid. Å hevde at bruene IKKE var mål, er fullstendig feil. Hensikten var å isolere byen.

Videre sitat: «Selve bombingen tok til den 22. april kl. 1745 på Reinsvik. Fredøya, da en ca. 250 kg’s bombe ble kastet ned over riksveien ved G. Sjøtrøs hus, ca. 200 meter fra Omsundbrua. Den 15 år gamle Ingolf Vatten ble drept på stedet. Sjøtrøs hus ble sterkt ramponert. Flyet kom i retning av riksveien mot brua, og kjørte seg til tre gange før bomben ble sloppet. Det ligger nært å tro at det ikke var riksveien og heller brua. Denne antagelse styrkes ved de senere bombekast søndagen den 28. april og mandagen den 29. april, da ikke mindre enn 8 sprengbomber ble kastet ned i umiddelbar nærhet av brua. 2 av disse bombene er faldt på Reinsvikholmen, 3 på Byskogsia, 2 i Omsundet øst for brua og 1 i sundet på vestre side av brua. Senere sitat: «Og så brøt uværet løs over byen. Søndagen den 28. april 1940 var en vakker vårdag med sol fra nesten klar himmel og med adskillige varmegrader. Trærne i parkene hadde allerede fått en farvestenk av vår og plenene var grønne. Gatene var ennå på det nermeste folketomme. Oppe på bakken ved Den Høyere Almenskole gikk 2 enslige vaktmannskaper i rolig patruljegang. Alt vitnet om ”fred og ingen fare.” Men noe hadde like fullt foregått i de tidlige morgentimer. Et ”Mene Tekel” var skrevet på himmelen i vest – i retning skolen, kirken – Aldershjemmet. En hvit røksky i form av en halvsirkel og videre noen små, hvite røkdotter som en prikket linje vestover. (”Mene Tekel”- Bibelsk betydning: En høytydelig advarsel om en endelig dom, besluttet av en høyere makt.) Klokken var om lag 9 om morgenen. Stilheten og idyllen ble med ett avbrutt av luftvernsirenene på Festivitetslokalet. Det ble varslet flyalarm, og snart kunne en høre dur av de første søndagsgjester. Vakten på bakkekanten trakk seg inn til husveggen, da flyene ble synlige over byen. Like etter hørtes en forunderlig susende, nervepirrende og ukjent lyd av noe som ble sloppet ned fra flyet, og som etterfulgtes av to kraftige drønn. De første bomber var kastet ned over byen ved Holmasundet». Sitat slutt.

Denne «røykringen» var sannsynlig fra et foto-rekognoseringsfly i stor høyde som avga kondens-striper fra motorene, som alltid oppstår i større høyder alt etter temperaturen omkring. Et slikt reko-bilde er tatt etter bombingen var ferdig. Ruinene sees skarpt på alle land. At de tyske mannskapene og ble redde da de så denne røykringen, var naturlig, de kjente jo rutinene bedre enn kristiansunderne. Hvordan Emil A. Tømmervåg kan fastslå at slike «ringer eller halvringer» var uten sammenheng, og ikke var laget over andre byer kan tyde på at han ikke har fulgt med. Bilder og film fra andre steder i Europa og London og viser kondensstriper etter bombefly og jagerfly, luftkamper, striper, buer og sirkler. Analyse av hver himmelstrek var egentlig unødvendig, bomber og fly falt ned, uten at man trenger fantasi for å forstå hva det var. Den tyske KG-26, «Løwengeschwader» som deltok i bombingen av Kristiansund hadde noen erfarne flygere fra «Legion Condor», her med en forbedret utgave av Heinkel He-111, modell H-4 og H-6. Flere «kampfgeschwadere» deltok også i bombingen av Kristiansund. KG-4, KG-30, KG-40, KG-54 og LG-1, «Lehrengeschwader 1». Avdelingene besto hovedsakelig av Heinkel 111, men også Junker 88 og stupbombere Junkers 87 «Stuka» fra «StG. 1». Flyavdelinger måtte flytte fra Jonsvatnet til Værnes da isen smeltet. Det utrolige skjedde så! Ordfører Andr. Clausen i Trondheim gikk tyskernes ærend, og argumenterte for at lokale nordmenn kunne arbeide for tyskerne! I en annonse i Adressavisen 24. april 1940 sto det: ”Kunngjøring: Den tyske overkommando forlanger at det skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide på Lade og Værnes. Arbeidere må derfor straks i dag melde seg til følgende entreprenørfirmaer: (Tre firmaer nevnt) De som ikke kan melde seg i dag, må møte på Trondhjem Jernbanestasjon i morgen kl. 8 formiddag. Den tyske overkommando erklærer at disse arbeider er nødvendige for å beskytte Trondhjem. Sør Trøndelag Fylke Centralkomite. Ivar Skjånes (sign) Johan Cappelen (sign) Andr. Clausen (sign) ordfører. (????) Naive trønderne stilte opp for tyskerne på Værnes, enda mens kampene foregikk! Det gikk mange år etter krigen før Kristiansunds befolkning fikk vite at norske samfunnsborgere hadde hjulpet tyskerne på Værnes med å doble flyplassens kapasitet! Et plankedekke måtte spikres på plass for å forsterke rullebanen og lage nye parkering og takse-baner. Dette gjorde det mulig å la et større antall bombefly operere derfra. Vi kan altså «takke» disse enfoldige landsmenn som økte tysk kapasitet til kamper som ennå pågikk, hvor norske sivile ble bombet og drept! Utrolig nok slapp disse ledende menn unna tiltale for denne krigsforbrytelse etter freds-slutningen i 1945.

”HITLERBEFÄHL”: Kampene i Narvik gikk dårlig for tyskerne. Den engelske knipetang-operasjonen mot Namsos og Åndalsnes skremte Hitler, selv om det gikk dårlig for engelskmennene. Et direktiv fra Adolf Hitler selv, undertegnet av General Keitel den 19. April, forandret krigføringen i Norge:

«Der Führer und Oberste Befählshaber der Wehrmacht hat der Luftwaffe befohlen,Orte Ausserhalb der von uns besezten Küstenplätze, die von den Engländern besezt sind oder durch englische Verlautbarungen als besetzt gemelden werden, ohne Rücksicht auf die Zivilbevölkerung zu zerstören». Oversatt: Føreren og den øverste leder for forsvaret har beordret flyvåpenet å ødelegge okkuperte kyststeder utenfor oss, steder som er besatt av englenderne eller gjennom engelske meddelelser er besatt, uten hensyn til sivilbefolkningen. Kontroll over malmtransporten var hovedmålet for angrepet på Norge. Trondheim var vesentlig for den tyske okkupasjonen, de hadde ikke råd til å tape midt-Norge. Luftoperasjonene for Narvik-området var avhengig av base på Værnes. Engelskmennene behersket sjøområdet utenfor Narvik, og de tyske posisjonene kunne bare forsynes fra luften. Tyske bombeangrep på Narvik – fronten var også avhengig av utgangspunkt fra Værnes. Mistet de midt-Norge, mistet de også Narvik og kontrollen over malmtransporten fra Sverige. Hitler forutså muligheten for en engelsk okkupasjon av Norge, men overvurderte de engelske styrkene i Namsos og Åndalsnes. Et nytt direktiv den 21. April påla ”Luftwaffe” å fortsette angrepene mot fiendtlige landingssteder. Sivile personer på bygdeveiene ble vilkårlig beskutt. Fiskebåten «Ingo» oppankret i havnen på Veidholmen ble bombet og senket. 25. april bombet og beskjøt et tysk bombefly rutebåten ”Statsråd Riddervold” inne i Omsundet. En 250-kilos bombe gikk gjennom to dekk, og stanset i et fat med klorkalsium uten å eksplodere! Bomben ble senere kastet på sjøen. Bilfergen ”Trygge” fikk også en bombe i kjølvannet utenfor Vadsteinsvika. 26 april ble mørebåten ”Kvernes” forsøkt bombet på Talgsjøen på vei til Kristiansund, ingen bomber traff. Oppankrede fartøyer i Bolga, Tustna og Todalsfjorden ble bombet etter. Ingen bomber traff, men fartøyene ble senket på stedet av egne mannskap og lokale folk som åpnet bunnventilene for å unngå mer bombing. Ingen av fartøyene hadde militære oppdrag. Alle disse fartøy var kun for sivil bruk og transport, dette er ingen myte Emil! Etter rekognoserings-tokt den 27.04 fra Sola ble engelske fartøy observert i havet kl. 07 utenfor Stadt, antatt å være på vei inn mot Møre. Engelske transportskip var på vei til Åndalsnes, ikke Kristiansund. Tyskerne trodde dette var forsterkninger for alliert motangrep. Tyskerne fortsatte intens rekognosering fra luften for å finne ut av dette. De antok at de allierte ville lage en ny flyplass på Smøla for utvidede operasjoner, men rekognosering avkreftet dette. Ingen militær aktivitet ble oppdaget på Smøla eller Kristiansund. De engelske fartøyene var på vei for å evakuere de dårlige utrustede engelske styrkene fra Åndalsnes, ikke med nye soldater og utstyr. Tyskerne påsto at de bombet engelske fartøy på havna i Kristiansund. Dette var løgn, her var definitivt ingen militære fartøy eller avdelinger! Dette ble likevel brukt som påskudd for at bombingen skulle bli legitim. Tyskerne vurderte at Kristiansund kunne være en alternativ havn for engelskmennene, og at havneanleggene av den grunn burde ødelegges. Det finnes ingen bevis for at engelskmennene skulle bruke Kristiansund havn. I realiteten var Kristiansund en åpen by som tyskerne kunne inntatt med en liten tropp soldater ferget inn med en ordinær rutebåt med M.R.F! – hvilket senere skjedde over Kvisvik-Kvalvåg!

I den tyske boken ”Die deutsche Besetzung von Dänemark und Norwegen 1940” utgitt i 1952 av forfatteren professor Walther Hubatsch angir han at havneanleggene var målet og skulle bombes, men at ”hav-vindene drev flammene inn i trehusene og satte fyr på byen.” Var bare hensikten å bombe havneanleggene ville kun sprengbomber bli brukt, ikke brannbomber. I et annet kapittel i boken står det rett fram at både SC-50 sprengbomber og brannbomber ble brukt om hverandre, hvilket avskrekker befolkningen fra brannslukking. Dette er en strategisk planlagt fremgangsmåte når man vil ha beste effekt av å brenne ned en trebebyggelse. Det var sol, stille og fint vær, med en bris fra øst, ingen havvind….Bilder viser røyken som går rett til værs. Med luftherredømme kunne de bombe i ro og mak, med spredte bombetreff og et regn av brannbomber over hele byen. Den tyske KTB, (Kampftagbuch) gir noen opplysninger: 29.04 tok hele 56 stk. He-111-fly fra «Kampfgeschwader KG-4 General Wever” og KG-100, sammen med 24 stk. Ju-88 fra både KG-30 og LG-1 (Lehrengeschwader) av fra Værnes, for angrep på Kristiansund, Støren, Molde, Dombås, Ålesund, Sunndalsøra, Todalen og Åndalsnes-området. 8 stk. Ju-87 fra Stg. 1 bombet Åndalsnes. 30 april på formiddagen deltok 19 He-111 fra II staffel, Kg. 54. i bombingen av Kristiansund, Åndalsnes og Ålesund. Sent på kvelden utførte to stk. He-111 fra LG-1 ren terrorbombing av Kristiansund og Sunndalsøra, samt beskyting av veiene. 8 stk. ”Stukas” Ju-87 skal ha bombet og skadet et større fartøy ved Kristiansund den 30.04. Noen mener Kongens flukt og gulltransporten var en årsak. (Heller ikke var målet et fagforenings- kontor i en havnebygning. konf. tidligere innlegg ved E. Tømmervåg.) Alt dette er feil, konf. referert direktiv og ordre for «Luftwaffe». Konge og gulltransportens posisjoner var holdt strengt hemmelige. TYSK PROPAGANDA: I avisen «Dagsposten» utgitt i Trondheim 6.05.1940 er det gjengitt en stor artikkel over 3 spalter, med tekst: «KRISTIANSUND LAGT I ASKE.» «Ca. 12 000 mennesker husville.» «Store branner har herjet Kristiansund, men brannene skyldes ikke som påstått tysk bombardement. På havnen lå britiske kryssere og transportskib, og i byens pakkhus hadde englenderne lagret store beholdninger av levnetsmiddel og materiell. Da de forlot byen satte de ild på bygningene. Ild og røk ble iakttatt av de tyske flyvere. Tyskerne har ikke kastet noen bomber i Kristiansund, meddeler den herværende tyske kommando.» Den 7. Mai 1940 gjentok Arbeideravisa i Trondheim samme påstand. Dette var «Løgn og forbannet digt» som en kjent poet ytret! 

Nils Aukan

Historieinteressert kristiansund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags