Er skolen på rett spor i den digitale jungel?

Av
DEL

LeserbrevÅ begi seg inn på digitalisering i grunnskolen er vel å vandre inn i et minefelt. Men jeg forsøker likevel.

Kristiansund kommune har i flere av sine plandokumenter pekt på «smarte» digitale løsninger i skole og i de fleste andre samfunnsområder. Det virker som det også åpnes ukritisk for bruk av iPad og PC fra første skoletime. Er det smart?

Pedagogisk verktøy

De fleste av oss har erfart at digitale verktøy er nyttig, effektivt og gøy og vi vil slettes ikke være det foruten. Smarttelefoner, iPader og PC-er blir stadig viktigere i nesten alt vi foretar oss. Og vi er vel etter hvert blitt vant til at de positive sidene nesten blir dytta på oss alle med forretningsmessige snedige triks. Vi som stritter litt imot og ikke helt ser det smarte, blir på mange måter betraktet som sinkere og bakstrevere. Hvorfor er det slik ? – jo vi blir neddynget av verdensomspennende kampanjer hvor beskjedene er at trådløse enheter kan og må brukes til nærmest alt. Og ikke minst til erstatning av tradisjonelle læremidler i lese- og skriveferdigheter, regning og tegning. Ja er digitale medier ubetinget nyttig til god læring og skaper det et godt læringsklima?

Samspillet mellom kroppen og hjernen får stadig mer anerkjennelse og oppmerksomhet. For å forstå dette ordentlig, slik at vi får bedre kunnskap om læring som lesing og skriving kreves kunnskap. Nye metaanalyser av studier på lesing på skjerm og på papir viser at det er forskjeller i leseforståelsen av lange tekster, til fordel for papiret. Når det gjelder skriveferdigheter og barns tilegnelse av håndskrift, er det en selvfølge at papir og blyant er det rette verktøyet.

Digitaliseringas fortreffelighet er kommet så langt at vi føler oss bemidlet med bare tall på kontoen og at vi også skal nærmest ha dårlig samvittighet fordi vi ønsker papirkvittering etter kjøp hos nærbutikken. En liten personlig digresjon der altså.

Digitalt forbruk og misbruk

Vi voksne skal stort sett være i stand til å regulere vår digitale bruk. Men barn blir, uten å spørres, pådytta trådløse skjermer. Barn tar selvsagt imot dette med «hud og hår» uten å vite om det gir noe ubehag eller konsekvenser. Ekspertene strides om barns møte med digitallæring er skadelige eller om det bare påvirker barn til å bli storforbrukere av trådløse medier. Uansett skade eller ikke, så virker det som om betenkeligheter og føre-var-holdning ikke er tilstrekkelig til stede i Kristiansund kommunes vedtatte oppvekstplan.

Derimot er det gjennomsyret av det liberale og intetsigende begrepet SMART. Det kan faktisk spørres om smart refereres det til det å være smart, Petter Smart eller begrepet smart som teknokratene har tyvlånt for å forherlige sine produkter og sine framtidssamfunn. Ut ifra mitt ståsted virker det som om begrepet smart er valgt for å koble fyndordet opp mot det trådløse samfunnet og at alt annet er, som det motsatte, dumt. Dette er en snedig tilnærming til å unngå kritikk. Hvem vil vel motsette seg det som er smart?

Digital praksis

Det må også sies at det meste som står skrevet i Oppvekstplanen til Kristiansund kommune er bra og nyttig for barnehager, skoler og dagens oppvoksende generasjon.

Men det er lite smart når den digitale praksis i barneskolene ikke er i tråd med fine målformuleringer i planverket og forsking på feltet.

Enkelte skoler har innført iPad i undervisningen fra første trinn. Og det kan virke som om maskinene er rigget slik at barn har så godt som hele internett som tumleområde. Når ansvarsfulle foreldre forsøker å utøve litt foreldrekontroll på skolens iPad, hjelper det lite når barns søkemuligheter igjen er til stede straks iPaden har vært innom skolens trådløse troll og igjen fått «ladet opp» barnets mulighet til søk på ikke pedagogiske «ressurser»

Dette viser bare at barn er forsvarsløse mot skolens trådløse enheter. Dette er digitaliseringens barnesykdommer kan kanskje de ansvarlige si mens de tenker og tvinner sine tastaturfingre. Imens danser uhyggelige skjermdumper i hode til barn, kanskje i mørke natta eller på vei til skolen i en førerløs buss eller sundbåt. Smart – ikke sant.

Jeg tør minne om at i Norge er det ikke skoleplikt for elever men en undervisningsplikt som skoler og kommuner har for alle barn. Og i den plikten ligger også en plikt til å forvalte god undervisning og dertil egnet verktøy til å gi barn god og robust fysisk og psykisk helse og som bidrar til at den oppvoksende slekt blir gangs mennesker også.

Ansvar

Skulle det være slik at noen barn tar skade av intensiv bruk av trådløs skjerm. Enten at barn ikke får den undervisningen barnet har krav på, får plager og kanskje senskader av stråling fra wifi eller rett og slett blir skadet av skolens verktøyet (iPaden), er det da mulig med sanksjoner eller klager til skoleeier, rektor eller lærer fra hhv. foreldre eller barnevern?

Nå nei, slike plager og skader er ikke mulig å føre bevis for. Det må nok noe så kontret som en takstein eller istapp i hode for å vekke en klar ansvarsplikt for skoleeier.

Derimot har kommunen som skoleeier sikret seg juridisk med en avtale med henvisning til skadeerstatningslovens § 1–1 for å sikre seg at foreldre betaler erstatning for enhver skade på iPad selv om elevene er pliktig til å ta skolens verktøy (iPaden) hjem.

Kommunen bruker finurlig jus på å snu erstatningsansvaret på hode. De innfører et pålagt undervisningsverktøy til bruk både på skolen og i hjemmet og dytter erstatningsansvaret på foreldre som blir bedt om å skrive under et erstatningsansvar for det pålagte verktøyet. Alt dette fordi mange barn blir pålagt å ta skolens iPad med hjem for å gjøre lekser på. Altså fuktighet fra for eksempel fra ei lue eller votter i elevens egen sekk som kan skade iPaden, kan utløse erstatningsansvar for elevens foreldre. Smart- ikke sant

Og hva med fornuftige foreldre som ikke har wifi eller annen nettilgang? Er nettilgang i hjemmet noe som ligger til skolens plikt i å gi undervisning? Nei nå må jaggu kommunen «ta seg en bolle» eller i hvert fall en tenkepause.

Ekspertene strides også om strålingen fra Wifi og mobiltelefoner er skadelig og stadig flere mener strålingsnivået er kommet til kritiske størrelser mange plasser. Barn er klart de som er mest sårbar i denne elektrosmogen. Flere land tar forskingen på alvor og innfører en føre-var politikk på område og tar ned sine trådløse nett og forbyr mobiltelefon i skoler og barnehager. Det er sågar eksperter på elektromagnetisk stråling som går så langt at de hevder ansvarlige i skoler og barnehager må stilles til straffansvar for ugjerningen ved å innføre trådløse nett.

Gi meg bare en grunn til at det er nødvendig med trådløst nett for å gjennomføre god undervisning eller til å administrere skolens drift? Jeg vet at slike grunner ikke fins og da er mitt entydige råd; riv ned trådløse nett, fjern iPader og nettbrett på alle barne – og ungdomsskoler og skaff PC-er med fast plass og tilknytning til nettet med ledning og tilstrekkelig filter mot ikke-pedagogisk innhold.

Min barndom for rundt 50 år var samfunnet på mange måter mere rustet til å beskytte barn, blant annet ved at strenge kinovakter hindret oss å se Zorro- og westernfilmer som vi gjerne vil se og ingen TV-titting etter dagsrevyen.

Er barn så mye annet i dag, at de kan absorbere alt internett har å by på eller er behovene til barns trygghet og omsorg stort sett de samme som for 50 år siden. Ja, slike kontrollspørsmål bør flere reflektere over istedenfor å si at dette er utviklinga som ikke kan stoppes.

Vel, dette var noen tanker fra en kritisk bestefar som fremdeles har gangsyn til å se at alt som betegnes som smart ikke nødvendigvis er smart.

I inneværende periode til Kristiansund SVs valgprogram fins følgende formulering «Innføre mobilhotell på alle skoler og unngå Wi-fi der det er mulig med kabelkoblede PC-er»

Denne formuleringen ønsker jeg å videreføre i kommende valgprogram og da er jeg klar til å stille til valg for SV atter en gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags