Til foreldre med barn i grunnskolen: - Både foreldre og barn har krav på fritid

- Både barn og foreldre har krav på fritid, skriver Runhild Dammen.

- Både barn og foreldre har krav på fritid, skriver Runhild Dammen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg vil at dere foreldre nå står opp for deres rettigheter, og krever at skolen innhenter tillatelse fra dere som foreldre til å fortsette praksisen med lekser.

Det er mange gode grunner til å beholde ordningen med lekser slik den er i dag, og jeg vet at mange av dere foreldre og lærere mener lekser er en god ordning.

Av argumentene for lekser dukker gjerne mengdetrening i lesing, oppfølging av barna og repetisjon av dagens oppgaver som argumenter. Mange mener også at en utvidet skoledag må være alternativet dersom man kutter ut leksene, noe som krever ekstra ressurser. Ved innføring av 10 års skole, for 21 år siden, fikk man disse ekstra ressursene. Ett helt år ekstra, men grensene presses stadig for hva lærere skal greie å lære bort og hva elevene er forventet å mestre. Opprinnelig skulle ikke leseundervisningen starte før i 2. klasse, men slik ble det ikke lenge. Også første klassingene får lekser, selv om dette første skoleåret opprinnelig var ment mere som en førskole. Den faglige diskusjonen hører hjemme i skolen innenfor barnas arbeidstid, og den skal jeg ikke blande meg opp i. Fritiden min bestemmer jeg derimot over selv.

Foreldrene er ikke økte ressurser til skolen

Lekser er ikke lovpålagt. Kun foreldre kan pålegge barn arbeid i fritiden, ikke skolen, men det fungerer ikke slik i praksis. Å jobbe for en leksefri skole er derfor å jobbe for en rett vi allerede har. Hver enkelt kommune/skole kan avvikle lekser når som helst, men jeg krever at skolen nå må innhente tillatelse fra foreldrene for å fortsette praksisen med lekser. Noen foreldre vil si ja og noen vil si nei. Skolen må forholde seg til begge. Snart står skolen i den situasjonen at noen får lov av foreldrene å gjøre lekser og andre ikke. En slik praksis blir vanskelig for skolen å administrere, og den vil skape økte forskjeller i klassen. Hva gjør skolen da? Egentlig er situasjonen allerede slik i dag, hvor noen får hjelp av foreldrene og andre ikke. Jeg vil gjerne sammenligne det med en klasse som går sammen på skitur. Noen går raskt og noen går sakte. De raskeste blir stående å vente, de får tid til å hvile, mens de bakerste forsøker å nå igjen. Så fort de bakerste når toppen av bakken, så går de som har stått og hvilt seg. De har fått tid til å samle krefter, mens de som allerede sliter må bare fortsette å holde tempoet oppe.

Din kommune kan gjøre dette enklere ved å avvikle overtidsordningen for barn.

Med så store krav som legges til skolen har jeg stor forståelse for at skolen ser på foreldrene som den ressursen som kan hjelpe til ved å holde tempoet oppe, og dermed nå de mål som settes i læreplanen. Men foreldrene er ikke økte ressurser til skolen, vi har våre egne små og store prosjekter som skal nås etter skoletid. Skolen har allerede større tilgang på tiden til barna våre, mens de er våken, enn hva vi selv har.

Lekser fører til økte forskjeller

Slik det er nå er det også stor forskjell på hvor mye foreldre følger opp barna, og dette fører til forskjeller innad i klassen hva gjelder læring og mestring. Det er derfor min påstand at lekser fører til økte forskjeller i klassen allerede.

Et barn som får mye oppfølging hjemme kan begynne å kjede seg fordi de andre ligger etter, og et barn som får mindre, eller ingen oppfølging kan føle at det ikke mestrer skolen. Skoleopplæringen må derfor holdes til vanlig arbeidstid.

For høye krav

Utfordringen ligger derfor i at det er FOR STORE KRAV som legges på elever og lærere, og også på foreldre som forventes å stille opp som ekstralærere etter skoletid. Svaret ligger i å senke ambisjonsnivået. I de nye læreplanene som kommer i 2020 må også Utdanningsdirektoratet ta inn over seg at i 2020 er Norge leksefritt, og må justere fremdriften og innholdet i læreplanen etter dette.

Vi trenger ikke å score høyest på nasjonale prøver og det spiller ingen rolle om vi er bedre eller dårligere enn naboskolene. At mitt barn scorere høyere eller lavere enn et barn i Frankrike betyr heller ingen ting. Det er imidlertid interessant å merke seg at skoler som har sluttet å pålegge barna arbeid etter arbeidstid viser til gode resultater, og økt trivsel blant elevene.

Skolen kan ikke bruke som argument at vi som foreldre må forsøke å påvirke oppover i systemet, til de som lager læreplaner og setter kravene. Det er ikke vår jobb å gjøre det. Det er derimot skolens rolle å jobbe innenfor de rammer de har tilgjengelig, og tiden etter skoletid er ikke tilgjengelig som ressurs!

Ligg unna fritiden vår!

Både foreldre og barn har krav på fritid, og det er ikke opp til skolen å bestemme hva barn og foreldre skal gjøre etter skoletid. Det er også viktig å merke seg at FAU på din skole kan ikke stemme deg ned eller kreve en avstemning, for dette er ikke en demokratisk avgjørelse. Kun du som mamma eller pappa bestemmer over ditt barn, og du kan heller ikke kreve at barna til naboen gjør lekser. Det er opp til naboen å bestemme.

Dersom en bedriftsleder hadde sagt til sine ansatte at de skulle jobbe en time overtid uten betaling hver dag, hadde det ikke tatt lang tid før fagforeningene hadde vært kontaktet. Hvorfor har ikke vi og våre barn dette vernet? Vi som er voksne har et sterkere vern gjennom arbeidsmiljøloven, enn hva barna våre har. Dette synes jeg er underlig.

Det er ikke opp til hver enkelt skole å bestemme om de skal ha lekser, for jeg har ikke gitt skolen fullmakt til å gripe inn i mitt privatliv. Jeg har heller ikke sagt meg villig til å bidra med ekstra ressurser til den offentlige skole.

Det er mye jeg ønsker at mitt barn skal lære som ikke skolen kan lære henne, og jeg forventer at vi får tid og ro i vår egen fritid til å gjøre det.

Håper dere som er enig med meg greier å ta saken videre i din egen skole, slik at vi får fritiden vår tilbake! Vis gjerne din støtte til saken ved å legge til #leksefrittNorge rammen på profilbildet ditt i Facebook. Rammen er det jeg selv som har laget, så det står ikke noen sterk organisasjon bak, bare et så langt stille rop fra min side. Om flere roper opp så blir vi kanskje hørt hos skoleledelsen eller politikerne, som kan gjøre dette til et bedre land å leve i for barna våre, og for oss som liker å bestemme over vår egen fritid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags