Nei til vindkraftverk på Skardsøya

Av
DEL

LeserbrevJeg er fastboende og grunneier på gården Rognan på Skardsøya og jeg er sint, overrasket, fortvilet og mere til over at noen få(?) eller mange flere enn jeg aner(?) er villige til å selge Skardsøya for en slikk og nesten ingenting til rasering av de vakreste fjellområdene på den vakreste øya ....

Jeg har siden første info som Njordr hadde til kommunestyret i august 2018 hatt en klump i magen som bare har blitt større og større ... I første omgang tenkte jeg at dette kan de ikke mene! Det var med vantro, forundring, usikkerhet og redsel jeg fulgte behandlingen. Jeg har lest og fulgt med på stort sett alt som har blitt debattert i motstandsgruppene på sosiale medier. Derfor er det følelsene og ikke fakta jeg skal forsøke å forklare: Følelsen av avmakt.

I 1982 kom jeg til Skardsøya for første gang, etter å ha kjørt langt og lenger enn langt. Jeg som er født og oppvokst i Vesterålen «Ytterst i verden, ytterst mot vest..» fant den flotteste plassen da jeg valgte meg Skardsøya. Forelsket i menneskene og landskapet for ikke å snakke om kysten på Skardsøya, var det ikke tvil om at det var her vi ville bygge og her vi ville bo! Og slik ble det.

Gjennom alle disse årene har jeg bare blitt mer og mer glad i denne øya, hvor vi lever, jobber, kjemper sammen i et lite og gjennomsiktig samfunn. Vi har tatt mange arbeidstak og kjempet mange kamper sammen der vi har fått til felles treff som er til gode for hele øya og kommunen for øvrig. Vi har også tidligere kjempet kamper sammen, der sterke personer ville ta fra oss det som da føltes trygt og greit.

Jeg fikk et aldri så lite Déjà Vu da jeg leste Iver Nordseth’s innlegg; sitat: «Et ja til utbygging av Skardsøya kombinert med et nei til eventuelle andre aktuelle områder i kommunen vil derfor være ei god og realistisk løsning!»

Hva i all verdens rike skal dette være godt for??

Det føles som noen er ute etter å splitte og herske over alle oss som bor her på Skardsøya, og det er sannelig ikke første gangen…. Jeg har brukt mye energi og tankevirksomhet på å fundere over hvorfor ... det nærmeste jeg kommer en forklaring er ordene misunnelse, sjalusi, avundsjuke og grådighet.

Dette lille samfunnet som jeg har levd i over 30 år merker utryggheten, splittelsen, falskheten, løgnene(?), lovnadene osv. som sniker seg mellom naboer, venner og familie ogødelegger det trygge, gode samholdet vi har hatt. Hvordan skal vi igjen bygge opp tillit til hverandre når så sterke krefter hele tiden vil prøve å skape splid??

Vi trenger å satse på Næringsutvikling i Aure for å få folk til å bosette seg her; Ja det er jeg fullstendig klar over; har vært med i politikken i Aure siden langt tilbake, men med Næringsutvikling trenger vi varige og mange arbeidsplasser, stabilitet og forutsigbarhet, og ikke minst lokal, kommunal og norske interesser! Ingen av delene kan forsvare et Vindkraftverk på Skardsøya!

Så vil jeg kommentere de såkalte «avbøtende tiltak» det så fint kalles? Bygg og utkikkspunkt? hvem i all verden har ønsket seg det? Hadde vi hatt behov for gapahuk(?) eller markerte utkikkspunkt på Bjørnskaliknubben eller Litjbrannfjellet hadde vi sannsynligvis satt det opp for lenge siden på dugnad!

Utallige timer og dager er brukt til å trø opp og å merke turstier på kryss og tvers over Skardsøya’s fjell og heier. Og ingen har fram til dags dato ønsket seg verken hus eller utkikkshytter- enhver finner sine egne «punkter» eller sitt eget «Mjelle», og det er forskjellige behov hos hver enkelt.

Vi ønsker IKKE bilveier, motorveier, inngjerdinger og skilt med « Adgang forbudt» eller «Denne Vei à» eller « Opphold under eget ansvar» osv. ... på fjellene på Skardsøya.

Fiber på Skardsøya er under behandling i kommunen, og kommer nok før eller siden uansett.

Jeg sier ikke at det «jordas undergang» om det blir vindmølleindustri på Skardsøya, men jeg tror og vet at det blir Skardsøya’s undergang på mange måter. Vi blir frarøvet muligheten til fri ferdsel på det vakreste fjellområdet som er tur- og fiskeområde for masse folk og terapi for mange av oss øyboerne. Hva støyen vil forårsake for oss som bor og lever der aner vi ikke enda, og når det gjelder fugle- og dyrelivet på øya kan vi jo skjønne at det vil få store konsekvenser. For ikke å snakke om Hjorte- og Rådyrstammene.

Det er vel liten vits i å true med å flytte derifra for min del hvis det kommer Vindturbiner på 200 meter, MEN jeg ønsker så inderlig å fortsatt ha Skardsøya som den perlen ved havet den er, med fjell og fjord, med mennesker i gode relasjoner og godt samspill, med dugnadsånd og vilje til å sammen bevare naturen og havet for dem som kommer etter oss! Jeg ønsker at mine barnebarn og oldebarn skal ha lyst å bosetteseg her og å bli glad i det samme som vi ble glad i da vi valgte oss Skardsøya!

Med alt dette (og mere til) håper og ber jeg om at det aldri må komme vindindustriområde på Skardsøya og heller ikke andre steder i Aure.

Vi skal nok klare oss uten tenker jeg.

Aure er tross alt en fantastisk flott kommune å bo i!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags