Kommentar til Nordseths leserinnlegg i Tidens Krav

Av
DEL

LeserbrevIver Nordseth kommer med en rekke lettvinte og udokumenterte påstander i sitt leserbrev. Vi vil gå gjennom en del av punktene Nordseth kommer med.

Nordseth påstår «han belyser mulighetene for lokal verdiskaping og ringvirkninger, og ikke minst dokumentasjon av tall som viser betydelige lokale inntekter av ei eventuell utbygging på Skardsøya.»

Videre prøver han på hersketeknikker direkte og indirekte, først med en påstand om art Torunn Herjes innlegg «har prega debatten med massive og til dels usaklige påstander».

Indirekte kan det tolkes dit hen at han mener han forstår kompliserte ting som dette men ikke Torunn Herje. «Kraftutbyggingssaker er – som Torunn Herje også påpeker – både komplisert og utfordrende,»

Videre påstår Nordseth at frykt for inntektstap i kommunen er løse udokumenterte påstander.
«Herje hevder at jeg » ... inviterer til hasardspill med kommuneøkonomi og lokalsamfunn, en uforsvarlig gambling med høy, dokumentert risiko for store tap i framtidige inntekter for kommune og næringsliv». Hvor hun har den dokumenterte risikoen fra, kommer ikke fram i hennes innlegg, der hun synser.»

Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med hytteeierundersøkelsen fra 2016 og dens innhold der det framkommer at hytteeierne genererer 109 mill. i inntekter til kommunen og at det gir mer enn 70 årsverk. Hyttebeboerne forsøker i størst mulig grad på å støtte nærbutikkene slik som Vihals og Foldfjord.
Vi går også ut fra at Nordseth kjenner til at i Rogaland har eiendommer falt med 40-70% i verdi.
Fritidseiendommene representerer investeringer i Aure på ca. 2,5 milliard kroner, det å tro at de som taper 40-70% av verdien på eiendommen er lojale mot dem som stemte for denne reduksjonen av verdi og trivsel er i beste fall naivt.
Det å utvikle turisme videre vil gi mulighet for betydelige inntekter for Aure, vindkraft vil ta bort denne muligheten.
Er det bevisst at Nordseth underslår dette?

Nordseth viser også til at det kan dokumenteres gode erfaringer fra andre steder. «I stedet for «omsetningssvikt og tapte arbeidsplasser», som Herje påstår, har vertskommuner for vindkraft som Smøla, Hitra, Roan og Åfjord opplevd svært positive ringvirkninger på mange viktige områder.»
Vår kommentar: Smøla-lave turbiner langt fra folk. Han nevner ikke 100 drepte havørn, 200 dokumenterte Smøla-lirype drept + et ukjent antall urapporterte.
Roan- han glemmer at Roan investerte og brukte 54 mill. kroner på ei kai som ikke blir brukt. Det er skattebetalernes penger som ble brukt av vindkrafttilhengere, man kan ikke vente at de er objektive i etterkant. De må fortelle den «gode historien om hvor vellykket dette er».
Hitra er ei stor øy og turbinene havner relativt langt fra folk.
Skarsøya er ei lita øy, store deler av befolkningen og hyttebefolkningen vil bli kraftig berørt. Svært mange vil bo eller ha hytte i en avstand på 1-2,5 km.
Under note 2. kan du lese mer om dokumentasjon og referanser.

Nordseth skriver videre:
«Torunn Herje hevder videre at de avtalefestede årlige kommunale inntektene på ca. 10mill.kr er «meget usikre inntektskilder». Ved å lese avtaleutkastet mellom Aure kommune og utbygger Njordr, finner en tvert om at disse inntektene er sikret ved at kompensasjonen ”. vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt”(Avtalens pkt. 4a, II).»
Vår kommentar: Erfaringer fra andre kommuner der slike avtaler blir inngått med selskaper av denne typen viser at ved videresalg av avtale/konkurser o.l. så blir ikke avtalene med videre. Kommunen sitter med svarteper. Det er verdt å merke seg at Njordr AS er et lite selskap som er så godt som uten verdier. (8 mill. i egenskap) og ledes av Slettemoen. Slettemoen ble av Stavanger tingrett beskrevet som «svært lite pålitelig». For oss er det uforståelig hvorfor Nordseth og Aure politikerne har tillit til dette selskapet.
Det kan også nevnes at det er ulovlig og straffbart å la denne type betraktninger bestemme slike retningsvalg. Konsesjoner tillatelser osv. skal gis på et saklig objektivt faglig grunnlag, ikke mer eller mindre troverdige avtaler. Nærmere kommentar finner du under note 1.

Nordseth påstår videre: «Ellers er Herje også inne på andre udokumenterte påstander som har vist seg ikke å bli realiteter andre steder. Hun har klare profetier om at «ingen» vil kjøpe/bygge boliger eller hytter/fritidsboliger i Aure/Skardsøya, og «alle» vil selge – og derfor store prisfall!»
Vår kommentar: Vi går ut fra at Nordseth er kjent med at eiendomspriser i Rogaland har falt med 40-70%. Så da spør vi Nordseth: er det udokumentert eller er det underslag av fakta fra din side?

Nordseth påstår videre:
Erfaringer fra Smøla – som jeg kjenner aller best – viser det stikk motsatte:
– Hus/hytter/fritidsboliger med priser og etterspørsel høyere enn noen gang ...(Selv om «alle» ser vindparken). Kommentar: Nordseth vet sikkert at turbinene på Smøla er små i forhold til de på Skarsøya. Han er sikkert kjent med at de ikke står så høyt i lendet og dermed ikke preger landskapet og folks liv på samme måte som det vil gjøre på Skarsøya.
Nordseth kommer fra Smøla og var med på innføringen. Han vet dermed at det på Smøla ikke var/er nevneverdig med hytter i nærheten. De få og relativt enkle hyttene det gjaldt ble løst ut eller fikk kompensasjon.
– Reiseliv/turisme har eksplodert! Kommentar: Nordseth vet sikkert at turismen på Aure stort sett består av hyttefolk og deres gjester. Nordseth gambler på at disse skal forbli lojale til lokalt næringsliv selv om de mister 40-70% av verdien på sin eiendom. Vi tror at både Nordseth, kommune og næringsliv gambler alvorlig. Å hevde at turismen på den delen av Smøla har eksplodert er vel også en overdrivelse. Veiholmen og de delene av Smøla som har fått økt turisme er overhodet ikke berørt av vindturbinene. På Skardsøya blir nær alle berørt.
– Kultur- og næringsliv ellers blomstrer, med optimisme og positiv omdømmebygging. Kommentar: Vi forstår ikke hvordan dette skal argumentere for vindturbiner på Skardsøya.

Nordseth sier videre: «jeg påpekte i mitt innlegg at Skardsøya er best egnet som lokalitet i Aure både geografisk og vindmessig (som er dokumentert gjennom omfattende vindmålinger)". Vår kommentar: Dette er gamle målinger som den gang de ble utført viste at det var tvilsom lønnsomhet i prosjektet. Å tro at dette freder resten av kommunen er naivt, når kabler og infrastruktur først er lagt er det viktig å utnytte det skikkelig for å øke lønnsomheten.

Nordseth skriver også: «Jeg engasjerer meg ikke i dette ut fra personlige grunner, jeg kan godt leve både med og uten utbygging. Men, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg i TK, så vil Aure kommune og Auresamfunnet etter min oppfatning fortsatt være totalt avhengig av slike etablerings-/utbyggingsmuligheter for å kunne utvikle seg i positiv retning.» Vår kommentar: Å innlate seg med et selskap av typen Njordr as med en eier, Slettemoen, som av Stavanger tingrett ble karakterisert som «svært lite troverdig» synes vi er et merkelig valg.
Erfaringer fra andre kommuner viser at vertskommunene til slutt føler seg lurt og får lite igjen. På Aure vil det bety at næringslivet fraskriver seg muligheten til framtidige turistinntekter da store viktige deler av Aure i motsetning til mange andre utbyggingskommuner vil bli preget av en utbygging.
Nordseths leserbrev finner du her. https://www.tk.no/meninger/vindkraftutbygging/aure/vindkraft-pastander-og-realiteter/o/5-51-684746

Note 1:
Realitet Om eiendomsskatt. «Eiendomsskattekompensasjon tilsvarende 7 promille av takstgrunnlaget iht. dagens regelverk for eiendomsskatt. (Overslagsmessig vil dette innebære ca. 5,6 mill. per år.) Denne kompensasjonen vil komme istedenfor den kommunale eiendomsskatten og beregningen over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt» BEREGNINGEN over vil være uavhengig av framtidige regler for eiendomsskatt, dvs. 7 promille av takstgrunnlag, altså vil takstgrunnlaget være bestemmende. Hvis ikke skulle det stått Summen i stedet for beregningen. Den er i beste fall tvetydig og da taper nok Aure kommune den diskusjonen ...

Note 2. Referanser om økonomi som Nordseth tilsynelatende ikke kjenner til. (Ikke vil kjenne til.)

Professor Øivind Anti Nilsen. Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018.
Han er positiv til vindkraft sier han i dette intervjuet – men det økonomiske argumentet holder ikke. Han bygger på forsking som vi også kan finne referanser på hvis Nordset trenger det:
Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ref. Forskning.no, 9. nov. 2018. Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Anleggsfasen gir ikke de helt store effektene for lokale bedrifter eller kommuner. Vindmøllene er relativt enkle konstruksjoner, og en ren anleggsvei tar heller ikke lang tid å bygge.
Dette gir ikke faste arbeidsplasser eller særlig mange gjestedøgn på hotellene i nærheten.
En mulighet som gjør at mange kommuner likevel velger å tillate dette, er at den politiske ledelsen ønsker selv å framstå som «grønne», altså ta en aktiv rolle i det å framstå miljøvennlig. Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen.

Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Intervju med enerWE 8. mai 2019
Sitat: «Hvis jeg fikk lov til å bestemme, så ville jeg ikke bygget en eneste vindmølle til på land. Etter olja skal vi leve av turisme, og da må vi ikke ødelegge landet på forhånd.».

Bergens Tidende 17. og 18. sep. 2018: Intervju med ordfører i Flora og kommentar påfølgende dag. Gulen Sogn og Fjordane.
Vi er blitt overkjørt sier ordfører. De lokale arbeidsplassene uteble. Entreprenører fra en annen del av landet fikk jobben. Kommunestyrets krav ble ignorert. Planen ble endret voldsomt. De sitter igjen med to varmestuer de må drifte selv ...

Vikna kommune. Var forespeilet mellom 12–13 mill. i inntekt. Sitter igjen med knappe 2 mill. nå.

Oppdal. På Oppdal ble ei populær skiløype stengt vinteren 2018–19. Det var merkbart færre kunder i Oppdal sentrum, tre butikker gikk konkurs ganske raskt. De som er for at skiløypa skal bestå beregnet kommunens tap til 20–25 millioner kroner årlig. I ettertid har kommunenregnet på samme sak og dersom man også bringer inn folkehelseaspektet så kan det årlige tapet settes til nærmere 40 millioner.

Svein Gjølmesli er dr.ingeniør i anvendt fysikk, teknologigründer, hytteeier i Aure og styremedlem i «Folkeaksjonen Mot Vindkraft i Aure» «Fra mitt arbeidsliv har jeg noe erfaring med vindkraftindustri. I 2016 ble det teknologiselskapet jeg hadde vært med å bygget opp i Trondheim over en 15-årsperiode kjøpt opp av et multinasjonalt gigantselskap. Noe som gjorde vår lille bedrift så attraktiv for oppkjøp var vår utvikling av programvare for å overvåke vindparker via internett, ved hjelp av sensorer og smarte algoritmer. Noen år før dette etablerte vi et selskap som også hadde driftsansvaret for vindparken på Hundhammerfjellet. De to personene som jobbet med driften satt begge i Trondheim, langt unna selve vindparken. Moderne vindparker har ikke behov for arbeidsplasser lokalt. Når noen hevder at et vindkraftanlegg på Skarsøya vil skape 3–4 arbeidsplasser lokalt så stemmer ikke det med mine erfaringer. Da jeg første gang besøkte vindparken på Hundhammerfjellet ble jeg overrasket over å se i hvilken grad naturen på fjellet var ødelagt, inkludert arealene imellom turbinene. Dette har gitt meg en forståelse av hvor mye av Aure-naturen som vil gå tapt om Aure skal bli en vindkraftkommune. Men de negative konsekvenser er mye mer enn skade på naturen.

Hyttefolket utelatt:
Hvis Nordseth tar en titt i kommunens postjournal har hyttefolket virkelig gitt sine tilbakemeldinger på det. Det er ganske arrogant av han å overse det–ikke ta en så stor del av næringslivets kunder på alvor!

Å hevde at Nei siden kommer med udokumenterte påstander slik Nordseth gjør mener vi at vi tilbakeviser og vi hevder det er villedende av Nordseth.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags