Fra en grunneier i planlagt vindkraftområde på Skardsøya

Av
DEL

LeserbrevDen pågående vindkraftsaken på Skardsøya berører de fleste av oss som bor her. og de som bruker øya vår på «deltid». Selv har jeg ikke deltatt i debatten av ulike grunner. Men så kommer man til et punkt hvor man føler for en ytring.

Jeg får stadig spørsmål og hører fra flere, at motstanden på Skardsøya er liten. Det er få fastboende som «stikker hodet fram», og tolkningen blir sikkert deretter. Grunnen er nok en annen, forståelig nok. Vi er ei lita grend, ingen av oss ønsker splid og uro. Vi er naboer, venner, og mange slekt og familie, og da kan det være enklest å tie.

Men så av og til må man om man helst ikke vil, for ens egen del, men også for andres, og det en tror på. Engasjementet rundt om er formidabelt, opplysningsmengden enda større, i ett stort spenn fra fakta til svada.

Det er nok lett å la seg påvirke og rive med også i denne saken. Argumentene er mange, for og imot, fleip eller fakta ... Belyst opp og i mente, og jeg skal verken komme med tunge fakta, ei heller svada. Som grunneier og bosatt på Skar, på en slektsgård med røtter mange hundre år tilbake i tid, har jeg slått rot. Gårdene her har gitt denne flotte øya navn, og jeg er stolt og ydmyk over å låne denne vakre plassen en generasjon!

Fra gammelt av heter det, «du skal overlevere eiendommen til neste generasjon, i litt bedre stand enn da du overtok». Kanskje mye nostalgi, men dog en god læresetning. Min eiendom, i hovedsak utmark, er i felleseie med mine to naboer, og utgjør vel 40 % av tiltenkt industriområde for vindkraft. utmarka består blant annet av øya`s høyeste fjell, slakke vidder, skog og fiskevann. Uberørt og flott!

Skardsøya er ikke stor og ikke bred, men er altså tenkt skal romme 19 vindturbiner på over 200 meter, med tilhørende fundament, veier og kraftgater, sprengt inn og ned fra ytterst mot Trondheimsleia og langs hele øya! Ei øy som vi og Aure kommune har «solgt inn» som hytteparadis med uberørt og variert natur i over 50 år! Ei øy som deltids og fastboende bruker flittig til rekreasjon og stillhet, skal nå ofres i sin helhet! Her skal en ikke lengre ferdes uten å se, høre, gå forbi eller krysse installasjoner, veier og sprengt fjell.

Er klar over levetiden på «parken» 30–60 år, og lovnaden om å rydde og gjenskape naturen. men, nedsprengt fjell og skjæringer lar seg nok ikke «reparere tilbake», og nei naturen her kan ikke sammenliknes med Smøla`s terreng og dvergmøller i forhold.

Kampen er i gang, ikke bare her, men over det ganske land, og den skal få stå sin ende. vi skal etter striden leve side om side, og det skal nok gå, men beklager, jeg må nok takke nei til kontrakten og millionene fra Njordr. det samme har også 3 andre grunneiere gjort. At en så stor del av min eiendom står i fare for å bli frarøvet meg og kommende generasjoner her, er for meg helt ubegripelig!

Så kan jeg bare håpe og tro at mitt bidrag er med på å gi kommende generasjoner på Skar, Skardsøya og alle andre fortsatt muligheten til å oppleve uberørt natur og rekreasjon i framtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags