Møre og Romsdal på ville veier. Del 2.

I første del tok jeg opp viktigheten av å få utredet Romsdalsaksen for å få en reell og fair duell mellom Møreaksen og Romsdalsaksen. Leserbrev og annen aktivitet har bidratt til at kravet om utredning har økt i styrke. Stadig flere har signert underskriftskampanjen på romsdalsaksen.no eller i diverse dagligvarebutikker med utlagte lister.

Les også: Møre og Romsdal på ville veier?

Aktiviteten har hjulpet, og Møreaksen har kuttet kostnader.

Motvilligheten til undersøke om Romsdalsaksen kan gi en bedre og billigere løsning er uforståelig. Hva frykter politikere som ikke vil vite om innsparinger og forbedringer kan gjøres? Og omkamp harmet, når det ikke har vært noen kamp? Å vise til Sekkfast med en undersjøisk tunnel som løsning er ikke relevant når Romsdalsaksen vitterlig er en ny løsning med bruer.

Hva med fylket Møre og Romsdal og våre fylkespolitikere? Man kan undres om målet er å holde fylket samlet, eller splitting. Alle hevder førstnevnte, men står vedtakene i stil? Og, hvor flink er de til å lytte til Fylkesrådmannen, som uten nytte tydelig markerer sin skepsis til pengebruken?

Bankene står i kø med advarsler og engstelse overfor privatpersoner som ikke tåler økt rente – selv ikke beskjedne tillegg som en prosent eller to. Hva med fylkeskommunen, og hvem kan forutsi renten om 10–15 år? Store prosjekt som skal nedbetales på 20–40 år må forvente rentevariasjoner, og slett ikke dagens nivå som permanent. Allerede nå må fylket betraktes som konkurskandidat, og fortsetter politikerne pengebruken, så blir det økonomien som splitter fylket.

Sannsynligheten for at dagens Møre og Romsdal vil opphøre er stor

 

Frieri fra Trøndelag og sør er avvist. Den logiske enheten, dersom vi ikke skulle vært del av Trøndelag eller Vestlandet, ville vært å slå seg sammen med Sogn og Fjordane. Usikker på om det ville blitt akseptert på Nordmøre og Sogn og Fjordane. En spørreundersøkelse viste at 64 % av befolkningen i Sogn og Fjordane IKKE ønsket å gå sammen med Hordaland, og på Nordmøre ønsker mange å bli del av Trøndelag. Hvor smart og langsiktig er denne alenegangen?

Vanskelig å vite hva folk flest mener om fylket og dets framtid, og politikerne sin atferd er gåtefull. Hva er det egentlig de prøver å få til? Og dessuten, er fylker en viktig enhet? De tre forvaltningsnivåene blir tidvis diskutert, og dersom kommunene blir vesentlig større, blir det da behov for forvaltning på fylkesnivå? For kort tid siden var Sykkylven og Stranda tydelig på at sammenslåing var uaktuelt. Nå er de på gli, og det virker jo slik, at når stadig flere finner sammen, blir de som før ikke ville fri, eller bli fridd til – usikker. Det kan bli langt færre kommuner i fylket.

Sannsynligheten for at dagens Møre og Romsdal vil opphøre er stor, årsaken mer usikker og trolig sammensatt. Man vet aldri, for det er langt mellom store saker som kan ha motsatt effekt – å samle fylket. Bedre kandidat til slik effekt enn Romsdalsaksen er vanskelig å se for seg. For nesten alle Nordmøringer og Sunnmøringer, og flertallet av Romsdalinger vil den oversjøiske løsningen til Romsdalsaksen være best, og mest samlende totalt sett i fylket. Er splitting målet, er bildet endret.