Gå til sidens hovedinnhold

E39 og kryssing av Romsdalsfjorden

Artikkelen er over 4 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oppdraget fra Meltveit-Kleppa til Statens vegvesen (SVV) var å se på mulighetene for ferjefri E39 der man skulle se på nye typer fjordkryssinger, og i sammenheng med bedre utnyttelse for strømgenerering, miljøvennlighet osv. Ikke lenge etter kommer fagetatene med henstilling om å unngå flere lange, dype undersjøiske tunneler og stamveier gjennom sentrumsbebyggelser.

Møre & Romsdal er vel det eneste landet i verden der man fortsatt gjør disse feilene....?

I KVU (konseptvalgsutredning) fra SVV presenteres 5 varianter for kryssing av Romsdalsfjorden med kun lange, dype undersjøiske tunneler og stamvei gjennom Molde sentrum og langs hele Moldestranda. Den ene undersjøiske løsningen mer urealistisk enn den andre. KVU var tydelig skrevet med tanke på å få gjennom sitt – eller noen sitt politiske førstevalg. Da med fokus på statlige penger for å bygge Molde sin bytunnel - og fastlandsforbindelse til Misund og Aukra.

Trasevalg Tautra/Otrøya ble lagt ut på høring på et veldig tidlig stadie, og det var veldig lite engasjement rundt saken. ”Dette skjer ikke i vår levetid” var omkvedet. De få uttalelsene som kom inn mot løsningen ble dysset ned. For bo-/arbeidsmarkedsberegningen i KVU var ikke Rauma med. Tanken var at Langfjordforbindelsen skulle samle Molde i den retningen. Som kjent har Langfjordforbindelsen strandet og fastlandsforbindelen til Østlandet for Molde er høyst usikker for veldig veldig lang tid fremover.

Med Romsdalsaken-Sekkfast vil bo-/arbeidsmarkedsregionen øke fra 160.000 mennesker til over 165.000 mennesker i forhold til Møreaksen. SVV påstår at Sekkenkonseptet er utredet, men det er det altså ikke.

Romsdalsaksen-Sekkfast ønsker at en oversjøisk løsning med E39 raskeste vei mot Bergsøy blir utredet ihht mandatet fra Kleppa. Altså i tillegg til Sekkfast, en ny bro over til Hjelset som E39 og eksisterende Bolsøytunnel som del av en trekantgren til Molde. Dette er den korteste traseen for Ålesund-Kristiansund.

Møreaksen og SVV har forespeilet befolkningen med hastighet på 110 km/t Ålesund-Molde. Det viser seg nå at begrepet Møreaksen bare skal gjelde selve fjordkryssingen Vik-Julbøen. Tilslutningsveiene kommer kanskje om 40 år som nye bompengeprosjekter?

Strekningen Ålesund – Molde er tilnærmet likt for begge alternativene, det kommer an på hvor man definerer Molde. Med Romsdalsaksen-Sekkfast er Ålesund-Årø er kortest, og Ålesund-Kristiansund er veldig mye kortere.

Se på kartet med rød strek hvor stor omveien om Otrøya/Midsund blir.

SVV og Møreaksen har påstått at 70% av fergetrafikken skal til Molde – og da underforstått Molde sentrum. I følge MUM skal under 20% til Molde. Hva med det nye sykehuset på Hjelset?

Med sine kunstige nye 420 høydemeter for fjordkryssingen vil Møreaksen bli en miljøbombe uten sidestykke. Her kan vi slenge fram alle slags miljøtall, men vi tror alle forstår at 420 høydemeter mellom tunnelbunn og bro er en forferdelig løsning sammenlignet med Romsdalsaksen-Sekkfast uten høydeforskjeller. Selv med dobbelt tunnelløp og rømningsutganger for hver 250 meter –så hjelper ikke det i tykk kullosgass.

Romsdalsaksen-Sekkfast gir Molde «fastlandsforbindelse» til Østlandet og pendlerrute Rauma-Molde uten ekstra kostnad på 2-4 Mrd for Langfjordforbindelsen.

Den store majoriteten av turister som kommer hit til vårt område kommer for å se på vår storslåtte natur. Noen få for å kjøre i tunneler .

Romsdalsaksen-Sekkfast er mest samfunnsøkonomisk. Romsdalsaksen-Sekkfast har ikke ressurser å verifisere kostnadene, men ved å sammenligne tall fra andre prosjekter analytisk og vurdere alternativene kan vi påstå følgende:

• 3 km med flyte-/hengebro er rimeligere enn 16 km dobbelløpet undersjøisk tunnel

• Normalbro over Fannefjorden til Hjelset er rimeligere enn ekstrembro over Julsundet

• 12 km ny veitrase er rimeligere enn 75 km ny veitrase

• Vedlikeholdskostnader for 50 km felles E136/E39 er rimeligere enn hver for seg

• SVV sier selv at vedlikehodskostnadene for tunneler og spesielt undersjøiske er ekstremt store i forhold til veier uten tunneler.

Kommentarer til denne saken