Svar til lederne i SMP og RB om fjordkryssingen over Romsdalsfjorden

Av
DEL

LeserbrevDet har den siste tiden være lederinnlegg i både Sunnmørsposten (SMP) og Romsdals Budstikke (RB) om fjordkryssingen over Romsdalsfjorden.

Sunnmørsposten på sin lederplass skriver:

«Påstandane om at vi må punge ut 4–500 kroner ein veg mellom Ålesund og Molde er med det ettertrykkeleg parkert. Vi må sjølvsagt tole debatt om store samferdselsprosjekt. Slik debatt er ikkje berre ein demokratisk rett, men kan også bidra til eit naudsynt kritisk søkjelys»

Vi kan ikke bli mer enig i siste del av denne uttalelsen, men vi er nok betenk over lederens uttalelse om at prissettingen er «ettertrykkelig parkert». Vi i NLF, med mange flere, har bedt om disse tallene i lengre tid og ingen har kunnet gitt oss disse. Vi er noe kritisk til beregningene Statens vegvesen nesten over natten kommer med. Dette er kun beregninger ut fra km veg, bru og tunneler. Disse hadde kunnet kommet for lenge siden om det var så enkelt.

Beregningene fra Statens vegvesen har kommet med ett grunnlag som ikke er forankret i hva fjordkryssingen skal koste med andre ord. Vi tror nok at det er noe tynt grunnlag å beregne framtidige bomkostnader på. Vi har i alle andre bompengesamband fått føle på hvordan det som først ble lagt fram som riktig passeringsbeløp, nesten over natten blir økt. Vi kunne nevnt en rekke samband over hele landet som øker med flere 100 % med små grep. Eksportvegen Tresfjordbrua og Vågstranda er ett eksempel nær oss. Når vi vet at alle bompengeselskapene i Norge nå er eid av fylkeskommuner, må man nok få lov til å være noe bekymret for videre drift og for disse og beregninger av passerings-kostnadene i framtiden.

 «Statens vegvesen la i oktober 2011 fram konseptvalutgreiinga (KVU) for E39 Ålesund-Bergsøya. Det prosjektutløsende behovet var todelt: a) «Behov for å redusere reisetida for befolkning og næringsliv mellom dei tre byane i Møre og Romsdal som ledd i regional utvikling for fylket, samt b) betre kommunikasjonar mellom landsdelar». Dette kan vi lese i en utgreiing frå Statens vegvesen frå i fjor høst.

Møreforskning ved Tvedt, har gjort en analyse av mernytte av trafikantnytten ved bygging av Møreaksen og kommer fram til at det som ble lagt fram i 2014 fra Møreaksen som viste en prosentsats på 400 % i nytte, er i 2018 er nede på omkring 4 %.

Dette er tall som er lagt fram frå noen av landets beste på slike analyser.

Man må vel si at kanskje punkt b) i alle fall ikke burde settes til side. Da er det andre prosjekt som vil gi en betydelig større nytte. I beregningene til STVV er det tatt hensyn til bo og arbeidsmarked over Møreaksen, men ikkje tatt med i beregningene hvordan dette vil bli ved andre fjordkrysninger.

Lederen i SMP skriver videre:

«Statens vegvesen arbeider no med å kutte kostnader, slik det vart gitt klare føringar frå regjeringa då Nasjonal transportplan vart lagt fram. Ei billegare løysing vil gi billegare finansiering og lågare satsar».

Hvorfor vil da ikke verken Statens vegvesen eller fylket se på løsninger som er lagt fram med en vesentlig lavere kostnad? Vi er redd for at de store kostnadskuttene vil føre til en «halvgod» Møreakse. Kanskje på bekostning av sikkerheten etc. Det er hevet over enhver tvil at jo billigere man får til ett prosjekt, jo billigere blir det å passere dette og kjappere betaler man det ned.

NLF er klar på at vi ikke ønsker dype undersjøiske tunneler. Vi er selvfølgelig også opptatt av at bompasseringene blir billigst mulig. Vi kan se at NHO i mediene går hardt inn for Møreaksen, og det er rett og forståelig på vegne av sine medlemmer, men de er også enige med oss i at prising av bompasseringer er veldig viktig for å opprettholde næringslivet i fylket. Vi har også sett LO i ett skriv føler seg misforstått i forbindelse med denne fjordkryssingen. Vi er nok noe undrene over en del konstellasjoner i forbindelse med uttalelser i denne saken.

Nå skal det sies at lederen i SMP skriver videre: «Bompengesatsen blir likevel ikkje spikra før alle kostnader er klare og bompengeproposisjonen er banka gjennom i Stortinget».

Dette er viktig å presisere i ett innlegg som nesten har fastsatt at beløpene Stvv legger fram er de reelle beløpene.

Lederen i RB har valgt denne gangen å være noe mere nyansert. Han skriver følgende:

«Alle meningsbærere har et ansvar for hvordan de bruker tall, utredninger og statistikk i den offentlige debatten. I intervjuet med Romsdals Budstikke henviser Orten til at enkelte har brukt urealistisk høge satser til å skremme folk. Dersom han med det sikter til beregninger som viser til at bompengene mellom Ålesund og Molde kan bli på 500 kroner er det viktig å huske på at disse overslaga ikke er tatt fra løse lufta. Flere har vist til plangrunnlaget som Statens vegvesen var med på å spille over til Nasjonal Transportplan (NTP) i 2016. De nye tallene, som etter vår mening er godt nytt, ble først lagt fram for offentligheten denne uka.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) var klar i sin tale da han understreket at trasévalget er tatt, og at Møreaksen ligger inne i NTP. Det er ingen overraskelse. Det er hans jobb som statsråd å følge opp disse vedtakene. Forbedret faktagrunnlag gir et viktig bidrag til vegen videre.»

Det har hele tiden vært klart at samferdselsministeren må forholde seg til det som kommer fra fylket. Trasévalget er tatt sier han, men han går ikke imot vedtak tatt i fylket. Det er derfor viktig at fylket ser nøye på hva pengene blir brukt til.

Bygg sikkert, framtidsrettet, økonomisk og miljøvennlig.

Godt valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags