Sørheim: – Nordøyvegen har ikke skylda

Kristin Sørheim (Sp) leder Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylke.

Kristin Sørheim (Sp) leder Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylke. Foto:

Av
DEL

MeningerVi ser mange mener byggingen av Nordøyvegen er årsaken til at Møre og Romsdal fylkeskommune nå må kutte i budsjettene. Det er behov for å nyansere denne oppfatningen.

Fylkestinget vedtok å gjennomføre fergeavløsningsprosjektet Nordøyvegen i desember 2018. Prosjektets byggekostnad i 2018-kroner var 4,9 mrd. inkl. mva., inkludert 425 mill. kroner til uforutsette utgifter. I tillegg ble det satt av 340 mill. kr til reinvestering, utbedring av veiene på øyene etter anleggsarbeidet og ekstra reserve. Til sammen 5,2 mrd. 2018-kroner.

Prosjektet finansieres gjennom at Nye Ålesund kommune, Haram kommune og Sandøy kommune dekker et lån på 360 mill. kr. Videre er det avsatt 315 mill. kroner fra næringslivet i oppsparte kompensasjonsmidler for høyere arbeidsgiveravgift. Bedriften I.P. Huse går inn med 15 mill. og familiene Sandøy og Huse låner ut 30 mill. kr hver til ubetydelig rente. Merverdiavgift på godt og vel 1 mrd. får fylkeskommunen tilbake. Bompengene på prosjektet skal dekke et lån på 600–650 mill. kroner. Når vegen står ferdig, sparer fylkeskommunen 70 mill. kr/år. Staten har godkjent at overføringene fylkeskommunen får for å drifte dagens fergetilbud til Nordøyane vil bli overført fylkeskommunen i inntil 40 år for å finansiere veg i stedet for ferge (fergeavløsningsmidler). For Nordøyvegen utgjør dette over 2,8 mrd. kroner. Kommunene har i tillegg vedtatt at hurtigbåten til øyene kan legges ned, og at innsparte midler på hurtigbåten kan brukes til å betale lån på vegen. Dette vil for 40 år utgjøre 864 mill. kr. Til sammen blir dette 6,3 – 6,5 mrd. dekket av eksterne aktører eller av kostnader som fylket uansett ville hatt til ferje og båt.

Vil være lønnsomt

I fylkesrådmannens notat til fylkestinget i desember 2018 går det fram at forskjellen mellom fortsatt ferjedrift og bygging av Nordøyvegen vil utgjøre 700 mill. på 40 år. Og videre – «sett i et langt nok tidsperspektiv vil det være lønnsomt med veg framfor fortsatt ferjedrift».

Den økende kostnaden til ferjedrift vi har sett de siste åra forsterker dette. Dersom prosjektet holder samme gode framdrift som hittil, ikke pådrar seg uforutsette kostnader, og renta holder seg lavere enn forutsatt i kalkylen, vil prosjektet bli raskere lønnsomt.

Dersom Nordøyvegen ikke ble realisert ville fylkeskommunen måtte ut på nye fergeanbud. Krav om nye miljøferger med tilhørende nye fergekaier og framføring av strøm til ladestasjonene ville gitt fylkeskommunen store ekstrakostnader. I denne finansieringen ville vi ikke fått ei krone verken fra kommunene eller næringslivet, og fylkeskommunen ville måtte ta alle kostnadene selv. Sammen med underfinansieringen av fergedrifta fra staten, ville det blitt et mer krevende regnestykke enn det kostnadene ved Nordøyvegen innebærer.

Kjærkomment bidrag

Så er det en realitet at Nordøyveg-prosjektet i en tiårsperiode etter vegen blir åpna vil påføre fylkeskommunen økte utgifter. Men i åra 2019–2022 er den ikke en belastning på økonomien. Derimot et kjærkomment bidrag til sysselsetting og verdiskaping i vårt fylke, der det foregår forholdsvis lite arbeid på vegnettet.

Fylkets inntekter kommer utelukkende gjennom overføringer fra staten og inntekter som fergebilletter og annen egenbetaling. Særlig krevende er den statlige underfinansieringen av fergedrifta som er beregnet til rundt 150 mill./år.

Med utgangspunkt i fylkeskommunens inntekter har vi et driftsnivå som er minst 100 mill. for høyt, helt uavhengig av Nordøyvegen. Derfor må driftsnivået ned. Hvis ikke tappes driftsfondene på få år, og fylkeskommunen havner på den såkalte Robek-lista. Det betyr at vi kommer under «statlig administrasjon».

Vi har sagt det før, og gjentar det igjen: Den viktigste grunnen til fylkeskommunenes vanskelige økonomiske situasjon er ikke Nordøyvegen, men regjeringas underfinansiering av ferjedrifta vår.

Kristin Sørheim og Tove-Lise Torve.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags