Vi klager på sommerværet og reiser til varmere strøk. Jo, vi trenger varme og sol på kroppen. Likevel er vi veldig heldige som bor i denne del av verden, som er en skatt fra naturen. Vi skryter gjerne litt når vi er på reise. Vi er gode vertskap for besøkende og tar de rundt på reise, øyhopping på Nordmøre, og blir gjerne litt forundret over hva besøkende ser.

Jeg er fritidsboende og sommerkunstformidler på Veiholmen og var så heldig å få være til stede på åpningen av Samvirke Galleri tidligere i juli, der tema i år er  Salongutstilling, med kunst fra husa.

Jeg leste der ved åpningen av utstillingen noe jeg vil betegne som et kjærlighetsbrev til Smøla og naturen her på Nordmøre.

Kjærlighetsbrevet er skrevet av en av Norges mest habile tegnere, Jan Altern, bosatt i Oslo. Han har tilbrakt hver sommer på Smøla siden 1999. Her tegner han, driver havfiske og nyter natur og dyreliv. Som kunstner er han mest kjent for sine tegninger fra Roma, men ingen har sett arbeider han har gjort her ute blant holmer og skjær. ( Tre akvareller er å se på Samvirke Galleri, dette håper jeg som en introduksjon.) Jan Altern er blant annet på Nasjonalgalleriet og Norges Kulturråd.

Jeg vil gjerne dele Jan Altern sine tanker og opplevelser med Tidens Krav sine lesere:

Ord om utsikten fra Storsetberget og om Smøla og Været

“Så er vi her igjen, på Storsetberget, på Syd-Smøla. Og blikket glir ut mot de hundrevis av holmer og skjær, mot Tustna eller Grip. Aldri er lyset helt det samme, alltid er skyene annerledes enn i går og dagene før det. Og fargene vil alltid skifte fra dag til dag, fra time til time…. Hvem er det som er lysmester; er det Rembrandt?

Hvis man prøver å male realistisk noen av de solnedgangene man ser her inne på et lerret, så vil det virke amatørmessig, det blir banalt og uvirkelig. Til nød kan man lage en liten akvarell, litt fargefattig. Helst en sort-hvitt-skisse, kull eller blyant. Da blir det ikke for påtrengende.

Vi skal alltid vende tilbake til Smøla, det er som med Roma ; det holder ikke med én visitt…

Gang på gang skal vi myse ut imot horisonten, gjette på hva slags vær vi vil få om en time, i natt eller i morgen.

Gang på gang skal vi se etter hegra, havørna eller plask av sjøørret i straumene. Noe vil vi alltid få øye på, noe er det alltid å undres over, noe er alltid spennende for øyet.

Jeg nevnte Roma; byen har rester fra keisertiden, vakre kirker, Vatikanet med Peterskirken og herlige piazzaer for legeme og sjel.

Smøla har gammalsalta sei, villsau, spesielle gulrøtter, torsk, sei, lyr, hyse, kveite og breiflabb. Ørret og sjøørret, måker, tjeld, hegre og havørn……

Og det engasjerende spelet «Fru Guri av Edøy»...Og VÆR !!!. Vær som kommer uanmeldt, som sluppet ut av en sekk. Av dette kan det bli bris, kuling og storm.

Og HAVTÅKA som kommer sigende utpå sommerkvelden, og kanskje ikke letter før langt utpå neste dag. Den er også til å leve med. ALT er til å leve med. Hvis du vet å sette pris på natur…

Skulle ikke Syd- og fast-Smøla være nok for deg, ja, da kjører du ut til Veiholmen, kjør til det butter. Der får du i alle fall se høy himmel og lav horisont. Og kanskje en varm prat med de lokale…Som sikkert vet å fortelle at du har kommet på rett plass!!! Her er det ikke feil å være. Nyt vær, Været og det som det hele byr på. Så kanskje du får lyst til å by på noe, DU også? “

Jeg ønsker deg en fortsatt fin sommer, gode nordmøring.