Slik kan vi løse samferdselsutfordringene

Av
DEL

LeserbrevFremkommeligheten i byer og tettsteder blir stadig mer utfordrende. Vi er derfor nødt å få fart på veginvesteringer for fremtiden. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan kollektivløsninger kan erstatte privatbilene. Vi som bor i distriktene vil fortsatt være avhengige av bil. Vi er for få og bor for spredt at kollektive løsninger blir lønnsomt. Rundt byområdene våre vil kollektivsatsing være klokt, og nye drivstoffløsninger vil redusere utslippene. Det er likevel helt nødvendig å satse på vegutbygging i distrikts-Norge i årene som kommer. Samtidig må næringslivets transporter sikres.

Fremtidens samferdsel er forbundet med mange spørsmål, men vi har også noen svar. Vi vet at det må satses på teknologi som gir lave eller ingen utslipp, autonome styringssystemer og digitale løsninger. Det er også avgjørende med en enklere, billigere og mer attraktiv kollektivtransport. Kreativitet og innovasjon vil være nødvending for å lykkes.

Mange norske bedrifter er langt fremme, både på å utvikle og å ta i bruk nye løsninger og vårt nyskapende næringsliv kan ta lederposisjoner i den teknologiske utviklingen. Det vil vi trenge. For samferdselen knytter ikke bare landet vårt sammen og sørger for kontakt mellom folk. Den er også en viktig forutsetning for å skape verdier og arbeidsplasser.

Det er bra at myndighetene legger til rette for nyskaping innen samferdsel ved å la norske bedrifter og forskningsmiljøer konkurrere om å finne kreative løsninger som tar reisehverdagen vår ett skritt nærmere morgendagen. Teknologiutviklingen går raskt. Batteri og hybride løsninger er vi godt kjent med og hydrogenløsninger er på full fart inn i tungtransport og skipsfarten. Autonome løsninger til lands og til vanns prøves ut. I vårt langstrakte land er fly eneste alternativ for å bevege seg raskt over store avstander. I løpet av en tiårsperiode kan batteridrevne fly være en realitet. Alt dette er miljøvennlige løsninger som innebærer mindre utslipp fra alle deler av transportsektoren.

En velfungerende økonomi er avhengig av god mobilitet. Folk skal på jobb. Varer og tjenester skal ut i et marked raskt og effektivt. Et samfunn med velutviklet infrastruktur sikrer mobiliteten og gjør bo- og arbeidsregioner attraktive. Norsk økonomi vil være avhengig av å dra nytte av de naturgitte og menneskelige ressursene og det vi utvikler og skaper. Evnen til å utnytte markedet og økonomien vil være avgjørende.

Historien viser at vi har fått det til. Vi har koblet ressurser med klokskap, teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Det har gitt arbeid til mange, og skapt verdier som har kommet alle til del. Mobilitet har stått sentralt i å skape det velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Bosetning og næringsliv i alle deler av landet hadde vært umulig uten infrastrukturen.

Mobilitet vil ha avgjørende betydning også i fremtiden. I Møre og Romsdal er vi i NHO opptatt av rask fremdrift på de viktigste samferdselsårene inn og ut av fylket og mellom byene våre. Det gjelder både Rv 70, Eksportveien E136 og fergefri E39. Når det gjelder fergefri E39 er det avgjørende at vi får fjordkryssingene på plass først. I Nasjonal Transportplan for 2018-2029 legges departementets ambisjon for fergefri E39 til grunn: «En utbedret og fergefri E39 vil knytte sammen store næringslivsregioner og bo-, arbeids- og servicemarkeder. Vegen vil legge et bedre grunnlag for å kunne utvikle Norges største eksportområde. Teknologiutvikling for fjordkryssinger kan gi norsk næringsliv et nytt område å bruke kompetanse fra blant annet offshoresektoren». Både HAFAST og Halsafjorden kan være foregangsprosjekter på dette området.

Årsaken til at NHO Møre og Romsdal engasjerer seg sterkt i HAFAST og Møreaksen, er nettopp for å knytte næringsliv, bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen. I tillegg er Halsafjordsambandet viktig for å redusere reisetiden på indre Nordmøre og mot Trøndelag.

Fergefri E39 har aldri vært tenkt som raskeste trasé mellom Kristiansand og Trondheim, slik noen mener å vite. Kortere reisetid internt i regionen vil føre til økt verdiskaping, mer samhandling og nye arbeidsplasser. Dette innebærer et spleiselag mellom staten og brukerne av veien. Det jobbes derfor intenst å ta ned kostnadene og bompengesatsene.

NHO er opptatt av å redusere reisetid, åpne nye næringsarealer og gi bedriftene mulighet til å vokse og utvikle seg. Da skapes nye arbeidsplasser som er avgjørende for å sikre velferden.

Våre medlemsbedrifter krever døgnåpne veier. Det vil fjordkryssingene gi oss. Ferger er bompenger til evig tid, mens bompengeprosjekter blir nedbetalt og gratis for våre etterfølgere.

Enda en grunn til å parkere fergealternativet en gang for alle, er den ferske samfunnsøkonomiske beregningen som vegdirektoratet har fått fra Transportøkonomisk Institutt. Den viser at selv om det hadde gått ferge hvert 15. minutt er ikke ferger i nærheten av å kunne konkurrere med fergefritt når det gjelder samfunnsnytte. Dermed bør alternativet med fortsatt ferge over Romsdalsfjorden parkeres en gang for alle.

Vi har store utfordringer med etterslep på fylkesveiene og det haster med utbedringer. Ved å fjerne flaskehalser kan viktige strekninger åpnes for modulvogntog over 25 meter. Dette vil spare bedriftene for kostnader, øke effektiviteten og redusere forurensingen.

Avslutningsvis vil jeg adressere en elefant i rommet: Å sette regionene i Møre og Romsdal opp mot hverandre er svært ødeleggende. Dette er ikke er et kretsmesterskap, men et verdensmesterskap. Vi må løfte blikket, stå sammen og heie på hverandre. Vi konkurrerer med andre deler av landet som mer enn gjerne tar over vår sterke posisjon som en av Norges største verdiskapingsregioner.

I stedet for å være kjent som kranglefylket, må vi fremsnakke vår region og være stolte av det som skapes her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags