Dystert og farefullt naturtap

Av
DEL

LeserbrevFNs naturpanel lanserte i vår en dyster rapport. Denne kunnskapen må bidra til ambisiøse politiske tiltak både globalt, nasjonalt og lokalt for å stanse det dramatiske tapet av naturmangfold.

Vi står midt oppe i en alvorlig naturkrise. Opp mot en million av jordas arter trues av utryddelse. Siden år 1800 har 114 arter dødd ut i Norge, blant annet fuglene kornspurv og topplerke, orkideen fettblad samt hvalen nordkaper. Flere står for tur, slik som hauksanger og åkerrikse samt ulv, fjellrev og flere flaggermusarter. Sammen med 235 andre arter er de kritisk truet og svært fåtallige. De kan raskt dø ut.

Naturkrisen er også en krise for mennesker. 3,2 milliarder mennesker lider fordi naturen der de bor er svekket eller ødelagt. De fleste av verdens flyktninger flykter på grunn av naturkatastrofer. Økosystemene blir mer uforutsigbare og ressurser vi tar for gitt er kraftig redusert. Dagens naturforbruk er ikke bærekraftig.

Vi må handle raskt hvis vi skal greie å stanse og reversere naturtapet. Forurensing, giftstoffer, fremmede arter og klimaendringer er negative drivere. Men det er arealforbruket og arealendringen som gjør mest skade.
Arealendringer ødelegger livsgrunnlag for folk og fører til omfattende tap av natur og arter. Arters levesteder ødelegges ved direkte fysisk nedbygging og splitter opp arealer slik at avstanden mellom levelige områder øker. Noen arter utryddes for alltid. Andre blir sterk redusert. En art det blir svært få av og der individene lever så spredt at de ikke møtes, er i ferd med å dø ut, selv om den ikke forsvinner over natta.

Det er 4438 rødlista arter i Norge. 2355 er definert som truet. 74 naturtyper er truet. For 90 prosent av de truede artene er arealendringer hovedtrusselen. Skogbruk antas å ha negativ påvirkning på halvparten av truete arter. 335 truete arter er negativt påvirket av jordbruksaktivitet, mest i form av drenering og oppdyrking. 685 arter er truet av gjengroing blant annet på grunn av opphør av høstingsmetoder som gagnet kulturlandskapets artsmangfold. I tillegg kommer arealødeleggelse fra bolig- og hyttebygging, veier, og industri og vann- og vindkraft.
I noen tilfeller ser vi løsninger. Fjellreven var i 1930 så truet at den ble fredet. For 20 år siden var det bare noen titalls igjen, og definert som utryddet i Sør-Norge. Men en formidabel innsats har snudd utviklingen gjennom oppdrett i fangenskap, utsetting av dyr, støtteforing og skyting av konkurrerende rødrev. Det koster mange millioner kroner årlig, men er nødvendig.

Men fjellrevens leveområder blir fremdeles mindre og mindre som følge av arealendringer. Og klimakrisen kommer som en farlig svarteper. Om fjellreven overlever på lang sikt gjenstår å se. Det vil være ufattelig trist om selve indikatorarten på levende fjellnatur skulle forsvinne.

Politikerne våkner ofte for sent og ett godt tiltak for naturen slås ofte i hjel av to dårlige. På tross av kunnskapsgrunnlaget unnlater Regjeringen Solberg å sette inn tiltak for å snu utviklingen. I stedet deler den ut 90 nye blokker for oljeboring, fyller nasjonale laksefjorder med gruveavfall og fortsetter nedbygging av villreinfjellet. Det er full gass på naturødeleggende vindkraft, hytte- og veibygging, og oppdrettskonsesjoner. Klimakrisen forsterker naturødeleggelser og sammen forringer disse to kritiske drivkreftene naturen og artene – vårt umistelige livsgrunnlag.

Statusrapporten om klodens naturtilstand er dramatisk. Verdens bestander av ville dyr har falt med 60 prosent på førti år. Norge må ta en internasjonal lederrolle for å stanse det dramatiske naturtapet.

Men Norge må også feie for egen dør. Vi har nok kunnskap til å gjøre en innsats som monner og etablere en faglig god nok naturforvaltning. Spørsmålet er: erkjenner Regjeringen Solberg utfordringene? Har den vilje til å gjøre noe? Eller skal vi fortsette å gi full gass med bind for øynene?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags