Nei til rasering av naturen i Møre og Romsdal

Nå planlegges det gigantiske vindkraftanlegg som vil ødelegge naturen vår. Til hver vindturbin, som er 250 meter høy, bygges det 800 meter veg og en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane.

Nå planlegges det gigantiske vindkraftanlegg som vil ødelegge naturen vår. Til hver vindturbin, som er 250 meter høy, bygges det 800 meter veg og en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFaren for at nettopp ditt favorittområde for friluftsliv blir ødelagt av anleggsveier og gigantiske vindkraftanlegg, er trolig mye større enn du aner.

Myndighetene planlegger tidenes største satsing på vindkraft. Det er mange vindkraftverk som allerede er godkjent og byggevirksomheten er i gang mange steder. I vårt fylke har vi ikke fått mange anlegg ennå, noe som gjør at vi har regioner med mye urørt natur fortsatt. Men trusselen er nå kommet for fullt til oss også, NVE er i disse dager i gang med en utredning som også er stor for vår region. Områdene som vurderes kan ende opp med å bli enorme industrianlegg og de kommer over hele landet med hundrevis av turbiner på opp mot 250 meter. For å ha en sammenlikning mot noen kjente landemerker kan vi nevne at Rundskue, toppen av Aksla i Ålesund er 189 meter over havnivå, toppen av Seilet hotell i Molde (masten) er 82 meter og tårnene på Krifastbrua er 108 meter. Vi snakker med andre ord om store dimensjoner! Den massive nedbyggingen av norsk natur truer nå din tursti, din fjelltopp, din utsikt, din stillhet, ja alle våre friluftslivsperler som ikke har formelt vern.

Denne raseringen må stoppes. Vi redder ikke klimaet med å ødelegge naturen. I stedet for å bygge ut landbasert vindkraft viser undersøkelser at det er mer hensiktsmessig å starte med å effektivisere vannkraftturbinene og gjøre sparetiltak. Samtidig må vi satse på andre fornybare energikilder. Økt forbruk, mer produksjon og nedbygging av den dyrebare naturen vår er ikke bærekraftig.

Rundt en fjerdedel av alle vindkraftanleggene det allerede er gitt tillatelse til i Norge, ligger i Midt-Norge, særlig er Trøndelag rammet. Det er god grunn til å frykte at vår region og vår kyst vil bli ekstra hardt rammet av den nye bølgen av konsesjoner som myndighetene ønsker å legge til rette for. På bestilling fra Olje- og energidepartementet kartlegger nemlig NVE nå hele Norges landareal for å finne områder der vindkraft kan være aktuelt. NVE har satt et mål om å etablere 15–20 områder som hver for seg vil være imellom 3000–4000 kvadratkilometer. Romsdalshalvøya er til sammenlikning ca. 1500 kvadratkilometer. Så godt som alle fjellområdene og kystheiområdene i Møre og Romsdal, som ikke er vernet, er blant disse analyseområdene og dermed aktuelle for utbygging.

Friluftsliv er vår største og viktigste fritidsaktivitet. Naturen er grunnlaget for vår mulighet til rekreasjon, opplevelser, berikelse, mestring og ro. Naturen trues fra flere hold, blant annet av urbanisering og industriutbygging. I løpet av de siste hundre årene er andelen villmarkspreget natur gått fra 50 % til under 12 %. Ønsker vi at framtidige generasjoner skal få oppleve det samme som oss, må vi verne om det lille som er igjen av urørt natur.

For å forstå konsekvensene av de massive inngrepene vindkraftutbygging innebærer, må man oppleve dem på nært hold. For hver vindmølle som skal bygges må det i snitt etableres 800 meter vei, stigningen på veien må være lav og for å komme igjennom terrenget må det da sprenges ut store skjæringer. Ved hver turbin blir det laget en gruset oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Arealbruken for å lage vindkraftanlegg vil være enorm. Disse naturinngrepene er irreversible.

Hva er prisen for ødelagt natur? Det sørgelige faktum er at naturen verdsettes til kroner null i slike prosesser. De som får konsesjon for å bygge et vindkraftanlegg trenger ikke å betale for å rasere friluftsområdet ved hytta di. Eller multemyra din farmor tok deg med til fra barnsbein av.
Det finnes store muligheter for å redusere klimautslipp uten å beslaglegge store naturområder. Energieffektivisering- og sparing er stikkord som vi vil framheve. Å ruste opp eksisterende vannkraftverk er et av tiltakene som bør prioriteres. Som eksempel kan nevnes at kraftverket i Lysebotn i Rogaland økte kraftproduksjonen tilsvarende forbruket for 10.000 husstander etter oppgradering. Vi har mange eldre vannkraftverk i landet som det kan gjøres liknende tiltak på. Bruk av varmepumper, og utnyttelse av solenergi på bygninger har et stort potensial og bør satses mer på.

NVE leverer sitt forslag til rammeverk 1. april 2019. Her inkluderes sannsynligvis flere områder i Møre og Romsdal, og kanskje er det Tustnastabban, Moldemarka eller ditt favorittområde som trekker det korteste strået grunnet gunstige vindforhold. For å stå imot dette må vi stå sammen, brette opp ermene og kjempe for Møre og Romsdal og friluftslivet vårt!

Planene som er under arbeid nå er den største arealsaken i Norge noensinne, og det bør engasjere alle som har et hjerte for naturen. Ønsker du å si nei til rasering av våre fjell og kystheier og ja til å ta vare på naturen vår, kan du gå inn på KNT, MRT eller ÅST sine nettsider og undertegne fellesoppropet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags