Logikken som ikke lar seg forklare

KARTET: Styreleder Arne Ingebrigtsen i Kom vekst med kartet som viser hvordan en sykehusplassering på Stortbakken møter lovens formål om tilgjengelighet.

KARTET: Styreleder Arne Ingebrigtsen i Kom vekst med kartet som viser hvordan en sykehusplassering på Stortbakken møter lovens formål om tilgjengelighet.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Kommentar Det var først og fremst den korte reiseavstanden mellom Kristiansund og Molde som har satt helseøkonomene på tanken å sette press på sykehusstrukturen. Hvordan kan det riktige svaret da være å plassere det framtidige fellessykehuset i akkurat like lang reiseavstand fra fylkets største sykehus i Ålesund?

Dette er femmilliardersspørsmålet noen hver bør stille seg – 22 dager før Astrid Eidsvik slipper sin innstilling.

For det første representerer en slik løsning en logikk som vil være umulig å forklare folk og velgere, ikke bare her på Nordmøre, men i hele landet. For det andre åpner det for noen perspektiver som burde fatte tung politisk interesse på Sunnmøre. For hva skjer i neste effektiviseringsrunde, som vil komme før eller siden?

Et lite apropos her: Helse Møre og Romsdal har nylig fått en styreleder som til daglig er toppsjef i Sykehuset Vestfold. Vestfolds største by heter Larvik. Den er på størrelse med Ålesund, men har ikke lenger eget akuttsykehus. Det langt mer moderne, stadig mer utbygde og mer sentralt beliggende sykehuset i Tønsberg er i dag fylkets ubestridte hovedsykehus. Det kunne være noe å reflektere over på Sunnmøre hvis de tror at deres nedslitte sykehus er garantert evig liv som fylkets største. Spesielt politikere bør vite at et vedtak gjelder bare til det blir fattet et nytt. Slik sett er det vel like forgjengelig som fogderipolitisk enighet.

Imens sitter styremedlemmene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge og fintenker på hva som vil være riktig plassering. Til grunnleggende hjelp for beslutningen fikk de på det lukkede møtet på Gardermoen en nærmere beskrivelse av de fem formålene i spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf, i ettertid publisert på helseforetakets nettsider. Det er meget interessant lesning, særlig opp mot de argumentene som er framført for de to lokaliseringene på Nordmøre:

Formål 1 – kvalitet: Dette har vært Moldes hovedargument, ved at et sykehus plassert på Hjelset skal sørge for bedre rekruttering og mindre risiko for avskalling av fagfolk i perioden fram til nytt sykehus står ferdig. Verken de faglige utredningene eller ROS-analysene trekker en slik konklusjon. Derimot fastslås det at sykehuset vil rekruttere i kraft av sin størrelse, uansett plassering – dog ikke fullt så godt midt imellom.

Formål 2 – likeverdig: Den politiske definisjonen på et likeverdig tjenestetilbud er muligheten til å skaffe seg helsetjenester «uavhengig av bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk tilhørighet». Det innrømmes at det er lite realistisk med likhet i tilbudet for personer bosatt i Oslo og Finnmark. Samtidig er det en politisk målsetting å redusere dagens forskjeller.

Et sykehus plassert på Hjelset vil ikke redusere, men tvert imot øke forskjellene for tusener bosatt på nordre Nordmøre eller som jobber i en risikonæring i Norskehavet. Å argumentere med at de økte forskjellene kan kompenseres med prehospitale tjenester, blir risikosport i vårt forblåste klima. I Norskehavet er redningshelikopter i bruk, så der en kompensasjonsmuligheten allerede oppbrukt. En tilsvarende negativ effekt vil derimot ikke oppstå i sør med et sykehus plassert på Nordmøre, da befolkningen med Møreaksen og Tresfjordbrua vil få Ålesund sjukehus i omtrent samme nærhet.

Formål 3 – ressursutnyttelse: I dag reiser om lag 10.000 pasienter årlig til St. Olavs Hospital for å få behandling de like gjerne kunne fått utført her i fylket. Om lag 8.000 av dem kommer her fra Kristiansund bostedsområde, hvor sykehustilbudet er målrettet nedbygd over flere år. Et stort, moderne og godt sykehus plassert på Nordmøre kan bidra til å redusere denne lekkasjen, styrke det nye sykehusets inntektsgrunnlag og dermed helseforetakets totaløkonomi. Millioner som i dag utbetales til dekning av pasientreiser ut av fylket kan i stedet brukes til å bedre pasienttilbudet nærmere der folk bor.

Ressursutnyttelsen må ikke minst ses i et totalt samfunnsøkonomisk perspektiv. Skal man bruke 10–20 milliarder samferdselskroner på å bygge Sunnmøre og Romsdal sammen til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Møreaksen, må det være meningsløs ressursutnyttelse å bruke ytterligere fire-fem helsemilliarder på å gi befolkningen i den nye regionen to sykehus, mens 60.000 mennesker på Nordmøre blir stående uten.

Formål 4 – tilpasset pasienten: Oppfyllelsen av dette formålet avhenger av hvilket innhold man gir det nye sykehuset, men innholdet vil være uavhengig av plassering. Om man plasserer sykehuset på Nordmøre eller i Romsdal, er det dessuten mulig å gi de største pasientgruppene et desentralisert poliklinisk tilbud i den byen eller de byene som ikke får det nye fellessykehuset. Slik reduseres unødige kostnader og tidsbruk med transport.

Formål 5 – tilgjengelig: «Lokalisering i nord gir relativt sett «drenasje» av pasientar mot Ålesund – lokalisering i sør gir «drenasje» mot St. Olavs Hospital. Dei som har lengst veg på Nordmøre får relativt sett lengre veg ved plassering i sør, befolkninga i sør får relativt sett mindre forlenga reiseveg grunna overgang til geografisk nærast Ålesund», påpeker helseforetaket på lysarkene.

Ser man likeverdighets- og tilgjengelighetsformålet i sammenheng kan det vel neppe være viktigere at 1.700 flere får mindre enn 30 minutter til akuttsykehus enn at 1.700 flere får økt reisetiden til over to timer? Et sykehus plassert på Storbakken vil gi best tilgjengelighet for alle som bor i Nordmøre og Romsdal. Det representerer også en kvalitet.

Det er styrene som skal konkludere, men selv objektivt betraktet peker lovens formålsparagraf mot en plassering av det nye sykehuset på Nordmøre. Og så lenge styret følger loven, kan det bli en tung politisk øvelse å kreve omkamp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags