Mye vindkraft, gasskraft eller mer vannkraft?

Av
DEL

LeserbrevFor mange år siden ble det funnet stor forekomst av olje og gass, som fikk navnet Heidrun. Det feltet ligger 17 mil utenfor Vikna, som er langt nord i Trøndelag. Politikerne hadde da vedtatt at gassen ikke skulle «brennes av» ute på slike felt, så den måtte tas inn til land og brukes til et eller annet. I stedet for rørledning inn til Vikna ble det valgt 25 mil lang ledning sørover, og inn til Tjeldbergodden i Aure kommune på Nordmøre.

Meningen med gassrørledning langt sørover var vel at det skulle bygges gasskraftverk, for leveranse av mye kraft i ny hovedledning videre sørover til Sunndalsøra. Å komme i gang med olje- og gassutvinning var hastesak, så med omstendelig saksbehandling ville det vel tatt for lang tid å bygge her nevnt og andre kraftledninger. Dermed ble det metanolverk i stedet for stort gasskraftverk, og betydelig forbruk i stedet for stor produksjon av el-kraft på Tjeldbergodden.

Politikerne hadde tatt seg råd til å verne relativt mange vassdrag i Midt-Norge. Antakelig fordi det var forventninger om mye naturgass utenfor kysten – og gasskraftverk inne på land. Med metanolverk i stedet for gasskraftverk på Tjeldbergodden ble Midt-Norge underskudds-område, og avhengig av import av noe kraft fra Sverige. Dermed ble vindkraft mer aktuell her enn i andre landsdeler, så det ble utplassert et antall vindmøller på den store og flate øya Smøla.

Skardsøya i Aure ligger ikke langt fra Tjeldbergodden, så 19 ruvende vindmøller høyt i landskapet der vil levere «kortreist» kraft til metanolverket. Hvis kraftunderskuddet i Midt-Norge skal dekkes samtidig med at kraftforbruket øker noe, så blir det etter hvert mange installasjoner som den planlagte på Skardsøya, på begge sidene av grensen mellom Møre og Trøndelag!

Undertegnede er ikke synsk, men «ser» at «framtida er elektrisk». Ett eksempel på dette er at så å si all oljefyring skal «fases ut», og erstattes med el-varme: I beste fall varmepumper, og i verste fall panelovner. Slik utvikling ble ikke forutsett, da mange vassdrag ble vernet i tidsrommet 1973-93, og heller ikke da det ble valgt metanolverk i stedet for gasskraftverk på Tjeldbergodden. Bør dette uforutsette takles med mye vindkraft, med gasskraftverk for eksempel ved Nyhamna, eller med å oppheve vedtak om vern av vassdrag?

Undertegnede mener at det blir for dyrt å opprettholde vernet av Raumavassdraget: Med inntak knapt 700 moh., stort pumpekraftverk og stort magasin i Vermevatnet – som ligger knapt 1.200 moh. og avsides, kan det vassdraget bidra med temmelig mye vinterkraft, med moderate ulemper for diverse andre interesser enn kraftproduksjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags