Fagutdanningen – 25 år etter Reform-94

Av
DEL

LeserbrevIndustrien har i flere år etterlyst flere fagarbeidere, og NHOs årlige kompetansebarometer viser nok en gang at bedriftene sliter med å få ansatt folk med rett kompetanse. Dette fører potensielt sett til tapte kunder og markedsandeler, eller kanskje til skrinlegging av planlagte utvidelser i Norge på grunn av udekkede kompetansebehov til fordel for anlegg i utlandet.

De siste årene har vi sett en svak økning i antall søkere til yrkesfag, og 2018 ble et rekordår. Med stort frafall og for få elever der vi trenger det mest, som teknikk- og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag, blir vi likevel avhengige av netto import av utenlandsk arbeidskraft til næringslivet. Skal vi få gjort noe med dette må vi skjønne hvor skoen trykker. Derfor må vi gå litt tilbake i tiden.

På midten av 1980-tallet kom Stortingsmelding 15 (1984–85) om videregående opplæring. Dette var langt på vei en statusrapport der man i hovedsak videreførte hovedlinjene fra Reform 74 og definerte noen nye mål basert på siste års erfaringer. I de etterfølgende årene kom noen forsøk i yrkesfagene, og flere stortingsmeldinger som til slutt banet vei for Reform-94 under ledelse av statsråd Gudmund Hernes (Ap). Grunnskolen og den videregående opplæringen ble lagt under en felles lov – Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven) av 1998.

Det ga ungdom i alderen 16–19 år lovfestet rett til 3 års videregående opplæring, noe som ble fylkeskommunenes ansvar. Fagopplæringen, der skole og arbeidsliv samarbeidet om opplæringen, ble bedre samordnet, og antall grunnkurs ble redusert slik at det ble en bredere inngang til videregående opplæring. Det ble også implementert en egen oppfølgingstjeneste for ungdom som hadde rett til opplæring, men som verken var i skole eller i arbeid. Felles allmenne fag som norsk, engelsk og matematikk ble innført i alle de yrkesfaglige studieretningene.

Intensjonene var selvsagt gode, men den sviktet fundamentalt på det grunnleggende faktum at er man skolelei, eller sliter generelt med teoretiske fag, så er det neppe fornuftig å øke andelen av teoretiske fag slik Reform-94 la opp til. Dessuten, ved å mer eller mindre tvinge ungdommen til å gå på skolen etter ungdomsskolen, fikk man inn en rekke elever som ikke var motivert i det hele tatt. Nesten tre av ti elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger som startet på grunnkurs sluttet underveis i utdanningsløpet. Til sammenligning var det færre enn en av ti av elevene på allmennfaglige studieretninger som sluttet.

Samtidig har man i årevis har snakket om et kunnskapsbasert Norge som om det betyr at alle skal ta høyere utdanning. Derved har man skapt det inntrykket at produksjon og praktisk arbeid er lite fremtidsrettet, og statusen til de yrkesfaglige utdanningene er blitt deretter.

Kombinasjonen av teoretiseringen av yrkesfagene og nedsnakkingen av dem, har resultert i dagens situasjon. Det må snus. Å gå tilbake på deler av Reform-94 er mulig. Mer krevende er det sannsynligvis å få snudd inntrykket om at produksjon og praktisk arbeid er lite fremtidsrettet, og å løfte statusen til disse viktige utdanningene.

Snuoperasjonen i forhold til å løfte status og kvaliteten i yrkesfaglig utdanning er startet, og 2018 ble et gledelig år i så måte både med en økning i antall lærlinger og andelen som fikk lærlingkontrakt. Noe av dette skyldes endringer i politikk og finansiering, men sannsynligvis også bedre konjunkturer i en nøkkelindustri som olje- og gass.

Det satses på yrkesfag. En ny struktur for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med. I tillegg får elevene muligheten til å komme ut i praksis i løpet av skoletiden – noe som kan bli et viktig springbrett fra skole til lærlingplass.

For å øke statusen til yrkesfagene og gjøre det attraktivt for ungdom må man i tillegg til å bygge kvalitet og relevans i utdanningen, synliggjøre etterspørselen etter arbeidskraft i disse yrkene.

En rapport fra NIFU (2016) viser at fagbrev betaler bedre enn høyere utdanning for 25-åringer. De som har fagbrev eller dobbeltkompetanse tjener vesentlig bedre enn blant annet nyutdannede bachelor- og masterkandidater. Det er meget bra når man ikke har studielån og er svært ettertraktet på jobbmarkedet.

Norge kan komme til å mangle over 70 000 fagarbeidere i 2035. Dersom vi ikke klarer å utdanne disse selv, vil trenden i industrien med økt arbeidsinnvandring og eventuelt utflagging av arbeidsplasser bare fortsette. Dette vil frata våre unge, som har talent i praktiske fag, mange muligheter i fremtiden. Det nytter ikke å bare forby innleie av utenlandsk arbeidskraft, når vi verken har kompetanse eller kapasitet til å fylle disse stillingene innenfor landets grenser. Det bidrar kun til å gjøre det udekkede kompetansebehovet i næringslivet enda større, og derved gjøre det enda vanskeligere for norske bedrifter å overleve.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags