Rydde opp eller krangle om Raudsand?

Flyfoto av Raudsand.

Flyfoto av Raudsand. Foto:

Av
DEL

MeningerTidens Krav har en artikkel om Tingvoll kommune, som protesterer mot at Veidekke Entreprenør ønsker å mellomlagre lett forurensede masser på Raudsand fra veiprosjekter selskapet har på Vestlandet, i påvente av oppstart av arbeidene i Deponi 2.

Tingvoll kommune påstår at vi har en «bit for bit»-taktikk og vi «utvilsomt (vil) bruke enhver gitt tillatelse som argument for at reguleringsplan må godkjennes». Denne påstanden er ubegrunnet og utsagnet virker søkt og underlig sett fra vår side, siden slike søknader er helt ordinær saksgang for prosjekter som blir til undervegs. Noe som er situasjonen for arbeidene med Deponi 2. Blir ikke tillatelse for Deponi 2 gitt, vil massene som mellomlagres for vår regning bli flytte til godkjent deponi. Den risikoen har vi kalkulert med hele tiden, og det vil ligge som vilkår i en eventuell tillatelse fra Miljødirektoratet. Men vi har sterk tro på Raudsand-prosjektenes godhet og foreløpig anser vi det derfor som mest framtidsrettet å mellomlagre disse massene på Raudsand.

Deponi 1 på Raudsand ble avsluttet og godkjent av Miljødirektoratet høsten 2018. Massene som ble benyttet for å avslutte Deponi 1 er av samme type som Veidekke nå har søkt om å få mellomlagret på Raudsand med tanke på arbeidene med deponi 2. Bunnrenskemasser består av knust stein som er benyttet til å lage anleggsvei i tunnel. Erfaringsvis kan anleggsmaskiner lekke små mengder diesel eller hydraulikkolje (typisk fra lekke pakninger eller brudd i hydraulikkslanger). Dette vil kunne forurense massene i anleggsveien, og når anleggsveien fjernes er det denne forurensingen som gjør at massene må på godkjent deponi.

Disse massene er svært velegnet til bruk i Deponi 2, og siden vi anser det som sannsynlig at vi får tillatelse til å etablere Deponi 2 utover det avfallet som staten har godkjent plassert der, og massene er tilgjengelige nå, er det fornuftig å ta disse massene til Raudsand. Det vil bidra til at arbeidene med tildekningen av de eksisterende big bags i Deponi 2 vil skje raskere enn om søknadsbehandlingen skjer etter vedtatt reguleringsplan. Bunnrenskemassene gir også inntekter og uten inntekter vil vi ikke kunne gjøre noe med den eksisterende forurensingen i Deponi 2. Dette bør også Tingvoll kommune forstå, de hevder jo at de ønsker en opprydding i møllestøvdeponiet, hvem skal betale for det da?

Avfallet i Deponi 2 har nå ligget eksponert for vær og vind 25–30 år, uten at noen, verken private eller offentlige instanser har gjort tiltak. Avfallet er ikke Veidekkes, men vi ser at vi nå har en mulighet for å få løst situasjonen i Deponi 2 på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Men det betinger at nødvendige tillatelser og rammevilkår blir gitt. Det er i dette bildet man må se søknaden om mellomlagring av bunnrenskemasser på Raudsand.

Tenk hvor bra det kunne vært for ryktet til øko-kommunen Tingvoll å kunne skryte av å ha det beste miljøtiltaket i Norge i nabobygden, i stedet for å skape unødig frykt og ødelegge ryktet for all framtid med stadige påstander om deponering av gift. At vi lager løsninger som stopper forurensingen som i dag går i Tingvollfjorden og bygger en moderne gjenvinningsbedrift burde etter vårt skjønn vært applaudert av kommunen, ikke motarbeidet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags