Ingen grunn til å sitte hjemme på grunn av dårlig hørsel

Gunvor Sandbakken (til høyre), leder i HLF Tingvoll og Tove Kristin Strømsvåg.

Gunvor Sandbakken (til høyre), leder i HLF Tingvoll og Tove Kristin Strømsvåg.

Av
DEL

MeningerDårlig hørsel er en økende utfordring i samfunnet vårt. Vi blir stadig flere eldre, samtidig som dagens ungdommer er mye eksponert for høy lyd. Hørselshemmedes forening i Tingvoll har jevnlig møter hvor de tar opp aktuelle tema for de som hører dårlig.

Risiko for hørseltap på grunn av alder starter i 40-årsalderen. Viktig å sjekke hørselen når du synes du oppfatter dårlig det som blir sagt. Hjernen blir sliten av å måtte konsentrere seg intenst for å få med seg det som blir sagt. Når en person isolerer seg på grunn av dårlig hørsel så er det en større risiko for nedsatt langtidshukommelse og utvikling av demens.

Hørselshemmedes forening på Tingvoll vil ha en hørselskafé under kulturveka i vår. Alle er velkomne dit for å teste hørselen. Om du mistenker at du har dårlig hørsel, kan du også få tatt en første test hos fastlegen som så henviser til Audiograf.

Ingen høreapparat kan gi deg normalhørselen tilbake, men det er en god hjelp i hverdagen, og det hjelper med tilvenning. Det tar 1000 timer å venne seg til et høreapparat. I starten blir du fort sliten av all den ekstra lyden som tvinger seg på, og merker godt den lille susen i høreapparatet. Ved tilvenning blir disse plagene mindre og etter hvert kan du bruke dem hele dagen uten ubehag. Hørselen blir heller ikke dårligere ved bruk av høreapparat. Det er mange høreapparat som havner i skuffen fordi brukeren ikke orker å jobbe seg gjennom denne tilvenningsfasen. Det er imidlertid viktig å bruke høreapparatet jevnlig om du skal få det til å fungere godt.

Flere hjelpemiddel

Det er lang ventetid for audiograf i Kristiansund, men det er mulig å få henvisning til Molde eller Sunndalsøra. Det offentlige støtter i dag innkjøp av høreapparat, med nytt høreapparat hvert sjette år. Det finnes mange ulike høreapparat, og nå finnes det også oppladbare høreapparater så en slipper plunder og kostnader med batterier som går ut. Etter ei natts ladning så varer de i 30 timer. Ved kontakt med audiografen er det viktig å sørge for at du får tilgang på de hjelpemidlene du trenger til å kunne leve godt med nedsatt hørsel. I tillegg til høreapparat finnes det mange ulike hjelpemiddel til ringeklokker, brannalarmer, telefon, TV og radio med mer som hjelper den som hører dårlig til å oppfatte det som skjer.

Hørselshemmedes forening utdanner likeperson som selv har nedsatt hørsel. Disse gir råd og hjelper andre som har problem med hørsel, høreapparat og ulike hjelpemidler til å komme i kontakt med hørselskontakt i kommunen, audiograf og andre som kan gi den hjelpa som trengs. De kan gi nyttige råd før og etter besøk hos audiograf. Likepersoner i Tingvoll er Brede Sandbakken og Peder Øyen.

Audiograf Kristin Ødegård understreker faren ved det å gå med ubehandlet nedsatt hørsel, og konsekvensene det kan gi, både for en selv og familien rundt og for samfunnet. Hvis det å begynne med høreapparat tidlig kan forebygge din generelle helse, så gjør du deg selv (og andre!) en stor tjeneste ved å begynne med tekniske hjelpemidler.

Født med hørselstap

Hørselshemming behøver ikke komme av skade eller alder. Noen er født med større eller mindre hørselstap. Tove Kristin Strømsvåg fortalte at hun var 6-7 år første gang hun husker at hun fikk testet hørselen på et sykehus. Den gang var høreapparat rene torturinstrument. All lyd ble justert opp, ikke bare de frekvensene som var dårlige slik som ved dagens høreapparat. Først i voksen alder greide hun derfor å bruke høreapparat. Det er viktig at barn får hjelp om de hører dårlig. Det finnes i dag en forening for foreldre til hørselshemmede barn. Her kan man møte foreldre i samme situasjon og få tips om hvordan få nødvendig hjelp.

Strømsvåg fortalte om en dramatisk hendelse som forandret livet hennes. 10 februar 2011 jobbet hun i hjemmesykepleien. Det brant i leiligheten til ei eldre dame, men Strømsvåg hørte ikke brannvarselen før hun var kommet inn. Den eldre dama hørte så dårlig at hun ikke hørte brannvarselen selv om hun var inne i leiligheten, og hun var dårlig til bens. Inngangsdøra var blokkert av flammer da Strømsvåg fant dama som bodde der. Det var ei bakdør hvor Strømsvåg i siste øyeblikk fikk reddet ut dama og seg selv.

Strømsvåg var nummen og sjokkskadd etter opplevelsen, men det tok ei stund før hun erkjente hvor stor påkjenning dette var for henne psykisk og fysisk. Veien tilbake ble lang og hun har vært innom mange ulike behandlingssentre som har hjulpet henne. I dag har hun ved bevist å fokusere på noe anna, lært å leve med tinnitus som er en konstant pipelyd hun utviklet som en følge av brannen. Hun har laget sin egen brannterapi ved å oppsøke bål og være bålvakt. Hun har begynt med lange turer og går og går. Hun har fått søvnen tilbake. Hennes strategi er å møte frykten, være fysisk aktiv og unngå stillhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags