Et skremmende avisinnlegg

Steinar Berge. Arkivfoto

Steinar Berge. Arkivfoto

Av
DEL

MeningerI sykehussaken har jeg vært utsatt for mange karakteristikker: kynisk, uredelig, frekk, uetisk, skammelig - og at jeg er usedvanlig tung i oppfattelsen - av førsteamanuensis Rasmus Rasmussen ved Høyskolen i Molde. Det er vel slikt de der mener er tunge akademiske argumenter i diskusjonen om ett eller to sykehus. Jeg mener tilgjengelighet for akuttpasienter og fødende BÅDE for romsdalinger og nordmøringer samt investerings- og driftsøkonomi er viktigst.

Det virkelig skremmende innlegget i saken kom i Tidens Krav 12. september med tittelen ”By´n som ble lyst i bann”, skrevet av en kristiansunder, Grethe Witzøe. Hun liker  å skrive i bilder eller metaforer. Unnskyld hvis jeg tar feil. Metaforer kan misforstås. Hun mener argumentasjon for sykehus på Nordmøre er  å ”opprettholde konkursbedriften Keiserens Nye Klær”. Nå må vi (sitat): ”Legge de gamle fillene bak” oss De som kan (sitat): ”lede an i korstoget mot fortiden, for fremtiden, er Jordahl og Ripnes”. Jeg tror verken Jordahl eller Ripnes vil lede et ”korstog” inn i en fremtid  uten sykehus i Kristiansund.

Witzøe hevder at vi som vil ha sykehus både i Romsdal og på Nordmøre (sitat): ”Jobber for egen prestisje og et hylekor”, og ”har forsøkt å slå mynt og kron” på dette. Hun tror ikke vi kan ha bedre motiver! Jeg husker nedturen byen var inne i på 1970 og 80-tallet. Klippfiskindustrien - Kristiansunds varemerke - forsvant med soltørkingen på klippfiskbergene. Elektrisk tørking kom. Ålesund overtok. Silda forsvant. Trålerflåten forsvant. Skipsverftene forsvant. Fiskeforedlingen forsvant. Osloavisene hadde reportasjer om spøkelsesbyen Kristiansund.

Så kom flyplassen, fastlandsforbindelsen, oljeforsyningsindustrien, helikopterbasen, Vestbase, og byen blomstret opp. Nå har oljevirksomheten fått en knekk, arbeidsløsheten har økt. Politimesteren med stab er flyttet til Ålesund ( politireformen), Et Lønn og Regnskapssenter med 70-80 kompetansearbeidsplasser skulle kompensere tapet av statlige arbeidsplasser. Disse blir nå overført, dels til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i Stavanger, dels til DFØ i Trondheim.

Hvor lenge var Kristiansund i Paradis? Aibel måtte i 2015 innskrenke med over 50 stillinger i Kristiansund. Nå trekker firmaet seg ut av byen, og ytterligere 46 stillinger går tapt. Fabrikken ELLO skal i år legges ned i Kristiansund og flyttes til Falun i Sverige. 60 arbeidsplasser tapt. At også sykehuset med ca. 700 arbeidsplasser - inkludert sekundære - blir nedlagt og flyttet til Molde er helt i orden for Grethe Witzøe. Vi som argumenterer mot skal holde kjeft og ikke plage nordmøringene med vår (sitat): ”prestisje, hylekor og å slå mynt og kron” på dette. Håper ikke mange er enige i hennes ”analyse” av situasjonen.

En bys viktigste funksjon er å yte omlandet service på områder som ikke kan opprettes overalt: Havn, flyplass, høyskole, spesialforretninger, svømmehall, idrettsplasser OG SYKEHUS. Hvis ikke er det jo bare å legge inn årene som by. Det sies at blind høne også kan finne et korn. Gjelder ikke det for bystyret i Kristiansund og Orkidé?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags