Om glavalag og kampen mellom to perspektiver i det offentlige Norge

Av
DEL

Leserbrev#Bunadsgeriljaen har i skrivende stund passert 30.000 medlemmer på Facebook og er nå blitt en landsdekkende folkebevegelse. Og det har skjedd fort. Bakgrunnen er blant annet en dyptfølt urett som er begått av såkalte ansiktsløse byråkrater som på feilaktig eller muligens vikarierende grunnlag har fattet beslutning om nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund samt rehabiliteringssenteret i Aure.

Dette oppfattes av lokale ansatte, politikere og innbyggere som i strid med tidligere forståelse mellom aktørene mens det fra foretaksstyret og helseministerens side er en naturlig sak å gjøre når det skal spares cirka 500 millioner kroner over en 4-5-årsperiode. Hvorfor er det blitt slik i Helse-Norge?

Avisa Dag og Tid har den 12. april to oversiktelige artikler som peker litt på årsakene. Et flertall på Stortinget i dag er faktisk imot dagens styringssystem som gjelder i form av foretaksmodellen hvor det overordnede perspektivet er økonomistyring (rammestyring) framfor for eksempel politisk styring (forvaltningsadministrasjon) og et formålsperspektiv. Motstanderne peker på manglende åpenhet, redelighet og manglende faglig hensyn i forhold til pasienter (blant annet geografiske forskjeller). Da denne følte uretten har pågått over ganske lang tid har det medført at selve tilliten til systemet og de personer som er satt til å forvalte dette er forsvunnet. Forståelsen for å drive effektivt er der men ikke å legge ned/ta bort grunnleggende helsetjenester uten tilfredsstillende alternative/kompenserende tjenester. Selv dagens helseminister har vært sterkt tvilende til det økonomiske perspektivet alene.

Forkjemperne for foretaksmodellen er de som peker på det kaoset som var i 2001 med manglende økonomisk og faglig styring ved sykehusene under fylkesadministrasjonens regime. I dag kjører de statlige helseforetakene i motsetning stort sett med «overskudd» så de kan planlegge for framtiden, investere og kjøpe utstyr. Til pasientens beste. Med «profesjonelle» styremedlemmer som tar støyten for upopulære nedskjæringer (betalt for å være glava) slipper sittende politikere å bli direkte konfrontert med frustrerte og oppgitte brukere av helsetjenestene. Selv om det er et mindretall som egentlig ikke liker å drive sykehus som butikk, eller rettere sagt som et konsern, så finnes det ikke brukbare alternativer som kan gi politisk flertall, ifølge ekspertene.

Noe må åpenbart gjøres hvis de folkevalgte vil at det skal bo folk og arbeide også utenfor de ti største byregionene i Norge. Hva med å begynne med å legge bort dagens egenkapitalkrav ved nybygg av sykehus (cirka 30 prosent) og gjeninnføre kravet om at halvparten av styremedlemmene skal være folkevalgte (helsepolitikere)? Så bør det kanskje diskuteres å vektlegge mer verdibasert ledelse, prosessledelse og nettverksledelse i stedet for sterk mål- og resultatstyring i forvaltningen innen offentlig sektor generelt. Og til slutt kanskje også hva som skal til for minstemål av offentlige tjenester som skal være lokalisert i norske byer bør være. Noen må ta ansvar.

Toivo Brennløkken

Venstre

Frei

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags