Fødeavdelingen har vært min arbeidsplass i mange år, og jeg føler tristhet og sinne om hverandre

– Fødeavdelingen har vært min arbeidsplass i mange år, og jeg føler tristhet og sinne om hverandre. Dette er så uverdig at jeg mangler ord, skriver Johanna Farran.

– Fødeavdelingen har vært min arbeidsplass i mange år, og jeg føler tristhet og sinne om hverandre. Dette er så uverdig at jeg mangler ord, skriver Johanna Farran. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDa Espen Remme informerte om at man skulle ta harde grep om økonomien, og hestekur, glemte han å nevne partering av spesialisthelsetjeneste på Nordmøre. Godt hjulpet av fagfolk fra Molde og Ålesund, for ingen av fagfolkene i Kristiansund støtter disse tiltakene.

Det er nå Kristiansund og Nordmøre som blir en parteringsbit i det bildet som nå tegnes, og som Torgeir Dahl brukte for fem år siden, som argument at Molde ville blir nettopp det, dersom sykehuset ble lagt for langt nord i fylket. Så det falt da vel helt naturlig at Nordmøre blir ofret. Ta hjertet, altså føden, først så blir det lettere å ta resten etter hvert.

På styremøtet ble fødeavdelingens situasjon gjort rede for av klinikksjef Henrik Erdal; Han viste fram statistikk og tall og slet seg gjennom innlegget om hvor ille det var. Det som veltet lasten var antall sektioer (keisersnittet). Det Henrik glemte å informere om var at når man sende sektioene fra Molde til Kristiansund eller Ålesund, så får man statistisk like mange av det i fylket, bare ikke i Molde. I beste fall feilinformasjon dette.

Og ikke uventet er også rekruttering et vanskelig tema, for det rekrutteres for dårlig til Kristiansund. Her også utelot Henrik noe viktig informasjon: om man tilbyr en jordmor med fem års høyskoleutdannelse en 30 prosent stilling, så må det ikke overraske at man ikke rekrutterer så bra. Ellers har det vært bra med nyansatte jordmødrene de siste årene, men på grunn av den usikker framtid i Kristiansund har noen søkt seg bort, forståelig det.

Og behandling av personalet på fødeavdelingen er heller ikke optimal: da avdelingsleder sluttet i fjor, ble stillingen lyst ut med 14 dagers svarfrist; at det ikke kom noe søkere skyldes vel både nedleggelsestrussel samt kort svarfrist. Da fikk de ansatte i oppdrag av Henrik Erdal, flankert av Janita Skogeng, mellomleder og jordmor i Ålesund, jobben å finne en ny leder i avdelingen. De fikk fem dager på seg. Om ikke ville de stenge avdelingen. Trusler!

Men på styremøtet kunne altså Henrik Erdal med hånden på hjertet si at det blir tryggere å føde i Molde. Man har malt litt og lagt nytt gulvbelegg, så nå er avdelingen i bra stand; det skulle altså bare en liten makeover til. Brannsikring på plass, luftkvalitet ble vel bedre av litt maling også?

Selv om reisetid blir adskillig lengre, blir kvaliteten bedre. Eller blir det nå virkelig det? Er alle kompenserende tiltak på plass, for man vet at røde tall ikke forsvinner av seg selv. Jordmor følgetjeneste? Kai for ambulansebåt?  Fødedamer på hotell, hvor lenge kan de være der før man vurderer igangsetting? Er det barnelege på vakt i Molde?

Orkanger sykehus mistet i 2012 sin fødeavdeling; den faglige begrunnelse da var at man ikke hadde barneavdeling. Er det ikke likhet for loven her? Nils Kvernmo?

Det finnes også andre indikatorer for vurdering av kvaliteten på en fødeavdeling; f.eks. antall episiotomier. Der ligger Molde høyest i landet, Kristiansund på samme nivå som St. Olav og landsgjennomsnittet. Dette faller under Henrik Erdals ansvar som klinikkleder. Etterutdanning av jordmødrene for dette er ikke pent og ikke noe å skryte av. Så man kan trygt si at det finnes svært gode faglige begrunnelser for at kvinner fortsatt skal føde på fødeavdelingen i Kristiansund, der man i tillegg har barnelegen i vakt.

Styremøtet i HF ble en merkelig forestilling, nærmest et sirkus. En styreleder som ikke styrer, men skaper forvirring, ingen hadde riktig oversikt over hva man stemte for. Nils Kvernmo  forsøkte å være morsom, han hadde tross alt lagt ned en fødeavdeling før, prøvde seg på en byttehandel men fant ingenting å bytte føde mot, vanskelig å skjønne hva han egentlig mente. Svake protester eller forslag fra andre styremedlemmer som ikke gikk runden, men ble stemt over der og da uten diskusjon. Espen Remme virket tydelig ukomfortabel med situasjonen.

Lett å forstår at mange har reagert på denne strukturløshet i et møte der man tross alt skal ta livsviktige beslutninger. May-Helen Molvær Grimstad forsøkte å forklare at et slik møte ikke er et vanlig møte og da blir det slik; det burde hun holde seg for god til,  man kan ikke snakke seg ut av dette sirkuset. Hun trakk seg like etterpå fra vervet.

Espen Remme, det er ditt ansvar! Opphev vedtakets gyldighet for den ble tatt på feil grunnlag! Du innrømte at disse tallene var nye for deg! Hadde din egen klinikksjef ikke klarert dette med deg?! Og du har fortsatt tillitt til han? Så vil jeg spørre om den minimale, om noe, besparelse dette vedtaket muligens gir – er det verd det?

Kjennes det greit, dette tapet av tillit, tap av legitimitet, tap av trygghet hos brukere, tap av samarbeid med flere kommuner på Nordmøre, pasientlekkasje og fortvilelse hos de ansatte som blir tvunget til å pendle til Molde i uoverskuelig framtid? At fylket sprenges på dette og dermed grunnlaget for SNR? Å blir tatt opp som samtaleemne i Nytt på Nytt? Mistillitsforslag mot Erdal og Skogeng?

Jeg mener så absolutt at dette vedtaket er fattet på bevisst feilinformasjon og manipulasjon av fakta og statistikk og bør derfor oppheves, ikke utsettes! Sover dere godt om nettene? Det håper jeg da ikke, for det er mange av de berørte som heller ikke gjør det på grunn av det vedtaket dere sa ja til. Fødeavdelingen har vært min arbeidsplass i mange år, og jeg føler tristhet og sinne om hverandre. Dette er så uverdig at jeg mangler ord. Eller nei, #nokernok!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags