Kommunebudsjett og sjukeheimsplassar i Surnadal

Av
DEL

LeserbrevMange kommunar i Møre og Romsdal er no heilt i sluttfasen når det gjeld arbeidet med kommuebudsjetta for komande år. Reduksjon i talet på sjukeheimsplassar kan vere aktuelle sparetiltak for å kome i mål med eit kommunebudsjett i balanse. Aldersutviklinga i Surnadal i åra frametter viser til dømes ein stor auke på eldre over 80 år. Auken er betydeleg større enn landsgjennomsnittet. Framskrivingstala frå SSB stadfestar dette.

Pensjonistforbundet (Pf) i Møre og Romsdal har gjennom sitt helseutval innhenta data frå SSB for å få klargjort eldreveksten i alle kommunane i fylket.

Leiar i helseutvalet i Pf i Møre og Romdsal, Jon Skarvøy, har sett seg grundig inn i korleis stoda er rundt om i fylket. Skarvøy har gjeve følgjande kommentar når det gjeld utviklinga for Surnadal kommune:

«De 15 årene fra 2000 til 2015 har Surnadal vært «bortskjemt» med nesten ingen eldrevekst. 67+ år: 24 personer eller 2 prosent vekst. 80+ år: - 45 personer, eller 12 prosent reduksjon. De neste 15 årene vil situasjonen endres dramatisk: 67+ år: 404 personer, eller 36 prosent vekst. 80+ år: 234 personar, eller 73 prosent vekst.

Generell behovsprofil

80 prosent av kommunens eldre over 67+ år er friske og raske, og er ikke mottakere av kommunale eldretjenester. 10 prosent av kommunens eldre 67+ år skranter, med varierende behov for noe hjelpetjenester. 10 prosent av kommunens eldre over 67 år er syke, skrøpelige og demente, med omfattende behov for kommunale helsetjenester.  

I 2016 var 54 prosent av Surnadals eldre over 80 år mottakere av kommunale eldretjenester i form av hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Tilsvarende 9 prosent av eldre 67-79 år var mottakere. 79 prosent av Surnadals eldre over 67 år er ikke mottakere av eldretjenester fra kommunen (Kostra).

Surnadals eldrevekst

I forrige fireårsperiode hadde Surnadal kommune en reduksjon på 35 personar over 80+ år. I inneværende fireårs-periode får Surnadal 17 flere eldre 80+ år.

I neste fire-årsperiode blir det 63 flere. I fireårs-perioden deretter blir det ytterligere 90 flere.

I siste fireårsperioden fram mot 2031 blir det 78 flere. Til sammen 248 flere eldre over 80+ år fram til 2031. Halvparten av disse vil ha behov for eldretjenester fra kommunen.

Hvordan takle behovsvekst på 73 prosent flere eldre 80+ år fram mot 2030?

Når Surnadal får 73 prosent flere eldre over 80 år de neste 15 årene, så blir det i prinsippet etter hvert 73 prosent flere over 80 år enn i dag med behov for kort eller lang sykehjemsplass, 73 prosent flere demente 80+ år, 73 prosent flere over 80 år enn i dag med behov for omsorgsbolig og 73 prosent flere 80+ enn i dag med behov for hjemmesykepleie osv.

Behovet for helsetjenester til syke, skrøpelige og demente eldre blir ikke borte gjennom kjappe budsjettvedtak, eller «bo hjemme lengst mulig». Det er helt forkastelig hvis behovet for helsetjenester til syke, skrøpelige og demente eldre ikke blir gitt grundig utredning praktisk, faglig og økonomisk i egen sak før kommunen gjør budsjettvedtak om nedbygging.

Planlegg nå. Etabler i neste periode.

Med kun 2 prosent eldrevekst de siste 15 år, er Surnadal uten erfaring med å møte eldrevekst. Ting tar tid. Å etablere eldretjenester tar vanligvis opp til flere år. Med årlig behovsvekst fra ca. 10-30 eldre over 80 år, må planleggingen og vedtak om eldretjenestene gjøres i en valgperiode og utbygges/etableres i påfølgende periode for å takle behovsveksten til syke, skrøpelige og demente eldre.»

Så langt Jon Skarvøy. Det er vel verdt å merke seg dei alvorsorda som her kjem frå leiaren av helseutvalet til Pf i Møre og Romsdal. Det kan og nemnast at Skarvøy er leiar av fylkeseldrerådet i Møre og Romsdal. Han har også ei fartstid på 10 år som ordførar i Eide kommune.

No er det slik at ein i Surnadal ønskjer å vri eldreomsorga meir over frå institusjonsbasert omsorg til heimebasert omsorg. Dette er ein allereie godt i gang med. På få år er 20 institusjonsplassar nedlagde. Det bør halde for ei stund. Og Surnadal er veldig flink på heimebasert omsorg.

I denne samanhengen er det verdt å minne om at Surnadal er med i eit forskingsprosjekt som vert kalla berekraftig skreddarsydd integrert omsorg for eldre menneske (SUBSTAIN). Prosjektet skal finne modellar for å få eldre til å bu heime lengst mogleg. Ifølgje Driva av 05.02.16 har professor Terje P. Hagen frå Universitetet i Oslo sagt at Surnadal kommune er leiande i Europa på heimebasert omsorg. Hagen var leiar for arbeidet med SUSTAIN i Norge då denne uttalen blei gitt. Eg har fått stadfesta at Hagen framleis har denne leiarstillinga.

I ein situasjon med forventa sterk auke i talet på personar over 80 år bør ein, etter mi meining, vere varsam med å bygge ned sengekapasiteten ved sjukeheimen, slik det no er i ferd med å skje i Surnadal. Det bør gå ei grense her ein stad. Hovudtillitsvalde i Norsk Sykepleieforbund og Fagforbundet i Surnadal åtvarar i eit lesarinnlegg som sto i avisa Driva av 24. november (s.12) også sterkt mot å legge ned åtte sjukeheimsplassar slik rådmannen i Surnadal har foreslått for å få budsjettet for 2018 i balanse.

Dette nedliggingsforslaget kjem da i tillegg til tidlegare 20 nedlagde institusjonsplassar. Kommunestyret i Surnadal møtes 14. desember for å vedta kommunebudsjettet for komande år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags