Gå til sidens hovedinnhold

Russland og Ukraina – sluttkommentar

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Nils Tore Gjerde gir seg ikke». Ingen får meg til å gi godkjentstempel til Europas første anneksjon etter Hitler-Tysklands anneksjon av Østerrike og Sudetland. Tyskerne skulle tilbake til Das Reich, en tankegang som i hvert fall ikke har dårlige vekstvilkår i Putins Russland. At anneksjonen er folkerettsstridig mener mange, den norske regjeringen og samtlige norske partier - med unntak av Norges kommunistiske parti. Minst 95% av verdens regjeringer er av samme mening, og NATOs generalsekretær omtalte så sent som i 22.01 i en uttalelse Russland som «aggressivt» og som «bruker militær makt». Og heller ikke Hvite-Russlands president synes noe om at grensene i Europa forandres. Men først til øya som vi krangler om:

  • Jeg fastholder at det vil det være svært lite sannsynlig at andre enn pro-russiske ekstremister  ville finne på å erklære den som en frigjort del av Folkerepublikken Odessa. Jeg går ut ifra at Kvalheim har fått med seg at de russisk-støttede opprørerne i Øst-Ukraina har erklært at de akter å utvide det området de har kontroll over.
  • Så over til den annekterte Krimhalvøya hvor det  ble holdt en «folkeavstemning» for snart to år siden. Sammenligner en med den skotske folkeavstemningen, står denne i mine øyne ikke til godkjent:
  • svært kort varsel,
  • ingen valgkamp hvor alle parter kom til orde,
  • ukrainsk TV var tatt av luften,
  • pro-russisk milits hadde kontroll i gatene og russiske militære omringet de ukrainske forlegningene og tok kontroll over ukrainske marinefartøy,
  • OSSE – Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – var nektet adgang,
  • ingen nøytrale observatører til sted, kun representanter fra det høyreekstreme Europa og
  • avstemningen ble dessuten boikottet av  majoriteten av tartarene, noe som har ført til diskriminering og forfølgelse av krimtartarene, deres institusjoner, organisasjoner og ledere.

Kvalheim stoler ikke på ukrainske medier, men det finnes heldigvis også et annet Russland som taler Putin – og Kvalheim - midt imot:

  • Den russiske sjubarnsmoren Svetlana Davydova ringte til den ukrainske ambassaden i Moskva og fortalte at hun fryktet for at soldater i en forlegning i nærheten skulle til Ukraina. Den 21. januar i fjor ble hun arresterte og anklaget for landsforræderi. Hun ble senere løslatt og anklagene trukket tilbake, 40 000 underskrifter til fordel for henne vakt nok oppmerksomhet. En modig handling av en kvinne som «ville spare ukrainske liv».
  • Den 27. februar fjor ble den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtovs drept i Moskva. Han var i ferd med å utarbeide en rapport om den russiske medvirkningen i krigen i Ukraina. Den ble ferdigstilt den 12. mai, fullført av hans tilhengere. Rapporten hevder blant annet at
  • 220 russiske soldater så langt var drept i krigen i Ukraina, derav 70 i slaget ved Debaltseve, et slag som fant sted etter undertegnelsen av Minsk- avtalen og
  • at den russiske støtten til opprørerne da skulle beløpe seg til 53 milliarder rubler.
  • Den russiske journalisten Elena Milashina i den uavhengige avisen «Ny avis» skrev i Ny tid 30. januar i fjor: «Uten disse rakettene og utskytningsrampene, uten russiske stridsvogner og panserkjøretøy, uten russisk drivstoff, russiske frivillige og regulære russiske soldater som beordres til å melde seg frivillige, uten russiske penger eller russisk makt, ville det ikke være noen separatistbevegelse i Ukraina».

Jeg tror ikke at den fulle og hele sannheten om Ukraina- konflikten kommer fra Moskva, derfor må nok Kvalheim være forberedt på at jeg dukker opp i avisspaltene igjen. Anbefaler bøkene: «Ukraina Grenselandet mellom øst og vest» av Morten Strand og «Ukraina» av John Færseth samt den norsk-russiske dokumentarfilmen «Russian lessons» som egentlig handler om Georgia-krigen i 2008, men som gir et godt innblikk i hvordan russerne nå opererer med sin nye form for krigføring – hybrid krigføring.

Kommentarer til denne saken