Et budsjett for vanlige folk

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevNylig la vi i Arbeiderpartiet fram vårt alternative statsbudsjett. Noen spør hvorfor vi bruker tid og krefter på noe vi vet blir nedstemt i Stortinget. Svaret er at det alternative budsjettet viser hvilken retning Arbeiderpartiet vil ta landet i, og hvordan vi vil bygge ut velferden. Det viser også hva vi ikke prioriterer, som skattekutt til de rikeste.

Forskjellene i Norge øker, og de ti prosentene med lavest lønn, har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. De som tjener lite, har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 prosent siden 2008. Fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en i høyeste lønnsgruppe mottar på en måned. I tillegg ser vi nå tendenser til at flere ikke får være med når lønnsveksten skal fordeles.

Samtidig som forskjellene øker, har Solberg-regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene blir mindre omfordelende. Da øker urettferdigheten. De med over 100 millioner kroner i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540.000 kroner. For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 million tilsvarer skattekuttene over samme fireårsperiode 3.000 kroner. Samtidig er barnehageprisene økt og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer de med de laveste inntektene hardest.

Norge er på sitt beste når vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Arbeiderpartiet vil bruke over fem milliarder kroner mer enn regjeringen på vår felles velferd, for å gi folk trygghet og like muligheter. Fortsatt står mer enn 100.000 mennesker utenfor arbeidslivet. Det er dårlig både for den enkelte og for landet. Derfor ville vi brukt over to milliarder kroner mer enn Solberg-regjeringen på å få flere fra trygd til jobb. Vi mener det ikke er riktig å kutte arbeidsmarkedstiltak eller permitteringsregelverket. I stedet for å la alle med barn få 83 kr mer i måneden i barnetrygd, bruker vi pengene på gratis skolemat, gratis tannbehandling for de under 22 år og 50 prosent utgiftsdekning for de mellom 22–25 år. I tillegg vil kreftpasienter få støtte til tannbehandling.

Vårt samfunn fungerer best som spleiselag. De som har mest, må bidra mer. Det betyr samtidig et mer omfordelende skattesystem, med mindre inntektsskatt til folk med vanlige inntekter. De ekstra inntektene gir blant annet muligheter for å gi flere behandling ved norske sykehus, ansette flere lærere i barneskolen, gjøre det billigere å pendle og gi enslige minstepensjonister 4.000 kroner mer å rutte med.

Den dagen statsbudsjettet ble lagt fram, kom det en rapport fra FNs klimapanel med et alvorlig varsku. Det haster med å kutte utslippene. Det er derfor på høy tid med et alvorlig taktskifte i klimapolitikken. Det trengs tiltak som monner i klimapolitikken, blant annet ved å komme i gang med et CO2-fond for næringstransport. I tillegg bevilger vi mer til Enova for klimavennlig omstilling i industrien.

Så ja, det er viktig å vise at statsbudsjettet kan bety en forskjell. Vi har satset på tiltak som betyr noe for vanlige folk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags