Sidemål til besvær

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevNorge er et lite land med omtrent 5 millioner innbyggere. Likevel har vi ikke greid å bli enige om hvordan vi skal skrive norsk. Vi er redde for at vi også i fremtiden må fortsette å lære to noenlunde like versjoner av samme språk på skolen. Det er så mye annet nyttig vi heller vil lære oss.

Omtrent 15 prosent har nynorsk som sitt hovedmål. Dette er en betydelig andel, og en andel vi skal sette pris på at vi har. At man skal ha et språklig mangfold i Norge er vi aldeles enig i. Likevel mener vi at dette blir feil når det går på bekostning av andre ting. Siden nynorsken utgjør den minste andelen vil det også være enklest å luke bort fra norskundervisningen.

Vi følger oss like mye norsk om vi mestrer to målformer eller ikke. Det er ikke nynorsk som definerer vår nasjonalitet, det er så mye mer. Vi er norsk fordi vi bor i Norge, går på ski, spiser brunost og har en sterk nasjonalitetsfølelse som definerer oss som nordmenn.

Norske elever er i utgangspunktet pålagt å lære seg to målformer; bokmål og nynorsk. Begge målformene skal man beherske for å bli ansett som god i norsk av skolevesenet. Problemet oppstår når man i utgangspunktet er svak i sitt eget hovedmål, og deretter skal på nytt lære seg en helt ny målform. Alt av rettskrivningsregler som man så vidt har lært seg gjelder plutselig ikke lengre. «Ikke» skal plutselig skrives «ikkje», og «hos» skal skrives «hjå». At mange elever blir forvirret, og begynner å blande synes ikke vi er noe rart.

Se for deg at man i matematikk skulle begynne å bruke et 12-tallssystem, ved siden av 10-tallsystemet som allerede ble brukt. Mange elever sliter allerede i dag med motivasjonen, og faller lett av. Selv om ikke dette er hovedgrunnen, synes vi det blir gærent om også ivaretagelse av norsk kulturarv skal medvirke til frafall.

Det er logisk at hver enkelt elev har en begrenset kapasitet til å lære seg språk. I dag skal elever lære seg bokmål, nynorsk, engelsk, samt et valgfritt sidemål. Ved å kutte sidemålet ville man kunne frigjøre mer tid i norsk skole til å lære seg for eksempel engelsk. Å tro at det å kunne et sidemål vil være relevant i arbeidslivet blir helt feil. Alle skal uansett ikke jobbe i offentlig forvaltning og besvare brev på sidemål. I et globalisert samfunn der kommunikasjon, jobb og relasjoner strekker seg over landegrensene er det helt nødvendig å kunne gjøre seg forstått på engelsk. Kommunikasjon dreier seg hovedsakelig om å gjøre seg forstått. Det kan vi i Norge gjøre også om vi bare kan én målform.

Kristiansund og Omegn Unge Høyre vil innføre valgfritt sidemål for ungdomskoler og videregående skoler i landet. På denne måten gjør vi slik at elever får kjennskap til nynorsk og vi bevarer kulturarven, men ikke blir vurdert i formelle vurderingssituasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags