Studenter får mer å rutte med neste år

Av

Neste år vil studentene få utbetalt 2.700 kroner mer i årlig støtte enn i dag mens de studerer. Men vi må sørge for at flere studenter fullfører studiene sine.

DEL

LeserbrevStudentens årlige utbetalinger vil i 2019 ha økt med 8.100 kroner siden Venstre fikk gjennomslag for å innføre 11 måneders studiestøtte. Etter at vi fikk et borgerlig flertall i 2013 har studentene fått 11 600 kroner mer utbetalt i året – korrigert for prisvekst.

Det gir studentene betydelig bedre økonomi under studietiden og gjør det mulig å i større grad konsentrere seg om studiene. Og det er ikke den eneste gode nyheten for studentene. De siste årene har tildelingene av studentboliger økt kraftig – i 2019 blir tallet hele 3.400. Til sammenligning ble det gitt tilskudd til i underkant av 1.000 studentboliger årlig fra 2006 til 2013, og studentenes kjøpekraft stod praktisk talt stille.

Men én ting gir oss grunn til bekymring: Bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge, fullfører en grad, ifølge OECD. Det skjer til tross for at vi har gratis høyere utdanning og en av verdens beste studiestøtteordninger.

Derfor vil vi legge om ordningen for omgjøring av lån til stipend, for å gi studentene sterkere insentiver til å fullføre påbegynte utdanningsløp.

Endringene vil ikke gi studentene mindre å rutte med mens de studerer. Underveis i studiene vil alle få utbetalt like mye støtte som i dag. I dag får man omgjort inntil 40 prosent av lånet til stipend hvis man består enkeltemner. Med den nye ordningen får man fortsatt omgjort inntil 25 prosent på denne måten, og inntil 15 prosent på grunnlag av avlagt bachelor- eller mastergrad, PPU eller videreutdanning innenfor sykepleie. Fullfører du en grad, kan du altså få ettergitt akkurat like mye som i dag. Og det er ikke et krav om fullføring på normert tid.

Studentorganisasjonene har reagert på dette og mener at regjeringen på denne måten gir med den ene hånda og tar med den andre. Til det vil jeg si at bevilgningene til studiestøtte aldri har vært større. Realveksten fra 2013 til 2019 er på nesten 7 prosent og utgjør nesten 700 millioner kroner i økte stipendutgifter. Det er riktig at det innenfor veksten har vært enkelte omprioriteringer, der de som er ferdig med å studere og har kommet seg ut i jobb, kan måtte betale tilbake litt mer av lånet. Jeg synes ikke det er urimelig at disse er med på å finansiere økt studiestøtte for dem som er studenter her og nå.

Det finnes sosiale ordninger i Lånekassen som skal sikre at studenter som blir forsinket på grunn av fødsel eller sykdom, ikke ender opp med høyere gjeld enn sine medstudenter. Disse ordningene skal selvfølgelig fortsatt gjelde etter at stipendordningen er lagt om.

Jeg mener at det må lønne seg å ta en hel grad. Det er bra for den enkelte som skal ut i et arbeidsmarked der graden er viktig, og det er bra for samfunnet som gir studentene gratis høyere utdanning og en svært raus studiefinansiering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags