Er vår normalitetsdefinisjon for snever?

Stortingsrepresentant Marianne Synnes (H).

Stortingsrepresentant Marianne Synnes (H).

Av
DEL

LeserbrevNærmere 50 000 elever hadde enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2017-18, noe som utgjorde 7,9 % av elevene. Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen. Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. På 10. trinn får hele 13,6 % av guttene spesialundervisning.

Samtidig har antall personer med diagnosen ADHD i Norge økt fra 11.000 til over 42.000 de siste ti årene. Og gutter er overrepresentert. En ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser store svakheter ved hvordan ADHD-diagnoser settes. Forskerne spør seg hvor mange barn som har diagnosen som ikke burde hatt den. De har lest journalene til 549 barn under 12 år som har fått diagnosen ADHD. I fire av ti journaler var det dårlig samsvar mellom diagnosen som var satt og det som var skrevet om barnet i journalen.

Vi må vokte oss vel for å «sykeliggjøre» barn som av ulike grunner faller utenfor normalitetsdefinisjonen. Nyere dansk forsking viser at flere barn får diagnoser når antallet voksne per barn blir færre. Antallet danske barn som får diagnoser har økt med 43 prosent på seks år.

Bjørg Kjær, som er forsker i pedagogisk antropologi ved Aarhus Universitet sier at hvorvidt et barn med forstyrrende atferd blir sett på som et diagnosebarn eller ei, er avhengig av antallet voksne i institusjonen og deres kvalifikasjoner.

Er vår normalitetsdefinisjon blitt så snever at et barn får en diagnose så snart det vrir seg på stolen i klasserommet? At gutter er overrepresentert blant dem som får diagnoser er da kanskje heller ikke så overraskende.

De danske forskerne viser til at sjansene for å få ekstra ressurser stiger betydelig hvis barnet får en diagnose. De mener at i stedet for å møte barnets atferd og hjelpe det med å tilpasse seg, vil en presset personalgruppe i Danmark sende barnet til utredning i håp om en diagnose og dermed støttetimer.

Det synes som om det var på høy tid å innføre pedagog- og bemanningsnorm her hjemme. Skoler og barnehager må ha ressurser til å møte barn med ulikt ståsted og utfordringer, og jeg er glad for at det i budsjett 2019 er bevilget 285 mill. i øremerkede midler til økt lærertetthet i skolen.

Men det er samtidig viktig å innse at gutters biologiske forutsetninger er annerledes enn jenter, så å tvinge gutter inn i læringsformer som er tilpasset rolige jenter, er å be om trøbbel. En enhetsskole som skal presse alle barn inn i samme form, vil skape skoletapere. Å diagnostisere flere barn etter en snever normalitetsdefinisjon, vil heller ikke hjelpe på dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags