Forsmådde medlemmer i Sp

Nina Flaa, Svein Aril Bach og Torill Bolsø mener at nye medlemmer i Kristiansund Senterparti har blitt stigmatisert som ferske bråkebøtter.

Nina Flaa, Svein Aril Bach og Torill Bolsø mener at nye medlemmer i Kristiansund Senterparti har blitt stigmatisert som ferske bråkebøtter.

Av
DEL

LeserbrevNina Flaa skriver på vegne av Senterpartiets nye medlemmer at de føler seg uthengt i media og mistrodd etter sin innmelding i partiet. Hun bedyrer at de kun har de beste hensikter, og et sterkt ønske om å bidra med politisk arbeid. Den videre diskusjonen bør selvfølgelig foregå internt i partiet, men det er likevel noen paradokser i innlegget som jeg ikke klarer å la stå ukommentert.

Nye medlemmer er møtt med isfront og kald skulder: Når 30 nye medlemmer stiller samlet på første møte med en forhåndsvarslet mistillit og krav ekstraordinært årsmøte, da blir det vanskelig for sittende styre å oppfatte dette som en umiddelbar positiv hendelse. Manglende applaus er lett å forstå. Jeg må si at jeg fortsatt er imponert over det sittende styrets håndtering i kampens hete.

Nye medlemmer visste ikke at gruppemøtet var åpent: Klokken var litt over 21 når nominasjonsdelen var gjennomført. Før alle rakk å reise seg annonserte leder Berit Frey at det påfølgende gruppemøtet var åpent for alle. Jeg sto bakerst i lokalet og hadde ingen problemer med å oppfatte invitasjonen. At ingen nye politisk engasjerte medlemmer hadde tid, eller fant interesse i å ta dette på sparket(?) er forunderlig.

Mistillit: Nominasjonsprosessen er i gang, og ingen valg er til nå gjennomført. Det fremstår ikke som konstruktivt å kaste sittende styre under denne prosessen da kampen uansett bør stå om listeplassene. Alle medlemmer, gamle og nye, har all mulighet til å påvirke det endelige resultatet i nominasjonsvalget, uavhengig av hva nominasjonskomiteen har kommet frem til. Situasjonen bærer preg av at man ønsker full kontroll over partiet. Spesielt konstruktivt og forsonende er denne fremgangsmåten ikke.

På tide med friskt blod: Det kan være en fordel å ikke kaste babyen ut med badevannet. Det er fascinerende at en tilnærmet unison gruppe nye medlemmer mener det er en god ide å bytte ut alle tillitsvalgte i hele partiapparatet umiddelbart. Beviset på dette fikk vi ved første anledning når det var valg av partiutsendinger til fylkesnominasjonsmøtet. Samtlige personer på den orginale listen ble erstattet med nykomlinger, valgt av de nye medlemmene. Er det grunn til å tro at denne strategien vil endres ved neste korsvei? Nominasjonen til bystyret? Et evtentuelt årsmøte og valg av nytt partistyre?

At listen med Sp-kandidater til fylkestinget endte i enighet, skyldes enkelt og greit at Kristiansund Sp kun vil ha 9 av ca 70 representanter på fylkesmøtet. Her er man nødt til å gi og ta dersom man skal ha håp om resultater. Enigheten kan vi takke sittende leder Berit Frey for, som med overtalelse og inngående kjennskap til partiet på fylkesnivå klarte å opplyse møtet om en del sentrale og viktige momenter.

Det virker som om anerkjennelsen av at tillit og partierfaring bygges opp over lang tid er fraværende hos de nyinnmeldte, og de har frem til nå har opptrådt i samlet flokk. Man er åpenbart villig til å overse flere ting som har stor betydning i politikken, bl.a personlige relasjoner inn mot fylkesparti og representanter sentralt på stortinget. Det neste og kanskje viktigste, er relasjonen til velgerne og forutsigbarheten i forhold til hva man kan forvente av politikk den kommende perioden fra partiet. Garantien for fortsatt Senterpartipolitikk er at man ivaretar kontinuitetsbærere som til nå har utgjort stammen i partiet. I tillegg bør man selvsagt supplere med noen friske og nyskapende krefter, men det er langt mindre dramatisk. Her ligger det en fundamental forståelse av hvordan man skaper politisk forutsigbarhet som velgerne kan stole på. En tvungen og total utradering av det eksisterende er neppe oppskriften til videre suksess, dette bør man reflektere over. Uten en forutsigbar politikk med solid forankring inn mot det sentrale partiapparatet, fortjener vi ikke velgernes tillit.

Når det gjelder personkarakteristikker av sittende ledelse i partiet, nøyer jeg med med å konstatere at dette blir usaklig, og ikke spesielt konstruktivt. Jeg håper virkelig det ikke er representativt for hva vi kan forvente videre inn i nominasjonen. La oss samtidig konstatere en gang for alle: Politisk egnethet påvirkes hverken av handicap eller bostedsadresse.

Det manes til samarbeid, men i praksis har en ny fraksjon gått til frontalangrep på det den sittende ledelsen i et stormangrep man sjelden ser. Det overrasker meg at man forventer at dette skal forbigås i stillhet, uten offentlig interesse. Det er her snakk om personer med ambisjoner om å velges til å ivareta byens interesser de kommende årene. Jeg håper det blir mange konstruktive møter fremover, og at alle evner å se verdien av det som er møysommelig bygget opp over lang tid. Veien til makt og innflytelse bør ikke være kort og enkel, den bør komme som følge av et langvarig og godt arbeid i den partiorganisasjonen man tilhører. Jeg tror ikke at de nye medlemmene ønsker å ødelegge for Senterpartiet, men dersom nåværende kurs opprettholdes, er det det nettopp de kommer til å gjøre. Det er heldigvis ikke for sent å snu.

Gøran Bjelke Kalgraff

Medlem, Senterpartiet

Kristiansund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags