Vi skal sette verdensrekord i fjordkryssinger, og det starter med Halsafjorden

- En pilot over Halsafjorden vil spare tid og penger, og sannsynligvis styrke mulighetene for norske leverandører på samtlige kryssinger, skriver innleggsforfatteren.

- En pilot over Halsafjorden vil spare tid og penger, og sannsynligvis styrke mulighetene for norske leverandører på samtlige kryssinger, skriver innleggsforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNorge er i gang med utbygging av tidenes samferdselsprosjekt – fergefri E39. Det er svært omfattende og krever teknologi, kompetanse og byggemåter vi i dag ikke kjenner til. De sju fjordkryssingene fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør gjør det ekstra utfordrende. Et slikt prosjekt bør ikke gjennomføres stykkevis og delt, men som en helhet. For å utvikle norsk industri og kompetanse, og sikre kostnadseffektive løsninger bør prosjektet lære underveis og samle kunnskap i en teknologisk pilot på Halsafjorden.

I 2013 vedtok Stortinget for første gang ambisjonene om å binde sammen hele Vestlandet og gjøre det ferjefritt. Man skulle fjerne flaskehalser, fremme næringsutvikling og sikre jobbskaping langs kysten.

Derfor pågår det nå et omfattende arbeid med å videreutvikle teknologien til en ny generasjon flytebruer og kryssingskonsepter for å kunne passere større fjorder på en rasjonell og effektiv måte. Ingen har bygd noe i nærheten av det vi går i gang med nå. Norge skal sette verdensrekord etter verdensrekord i fjordkryssinger i årene som kommer, og sammen med kompetansen som er bygget opp innenfor olje- og gassnæringen kan dette arbeidet gjøre Norge til ledende i verden på denne type flytende konstruksjoner.

En grunnleggende utfordring med fjordkryssingene er at alle i større eller mindre grad har behov for nyskapende løsninger. Fjordene vi skal krysse er opptil seks kilometer brede. De er dype, brå og værutsatte, men de er også relativt like. Vi bør derfor ikke se veistrekningene i prosjektet stykkevis og delt, vi må se de under ett. En tidlig pilot vil gi verdifull erfaring med kontraheringsmetode og kontraktstype, teknologi og produksjonsmetoder, byggemetoder, installasjon og marine operasjoner på samtlige prosjekter. Dette forutsetter at man kommer i gang med å lære, før man begynner bygging av de største kryssingene.

For å få bedre innsikt i hva dette kan bety har konsulentselskapet Pure Logic i samarbeid med Dr. Techn. Olav Olsen utført omfattende tekno-økonomiske analyser. De viser at en pilot over Halsafjorden vil spare tid og penger, og sannsynligvis styrke mulighetene for norske leverandører på samtlige kryssinger. Store deler av kostnadene for en teknologipilot i forkant vil kunne spares inn ved enklere løsninger og mer rutine på de neste. Ved å la norsk kunnskap og kompetanse gro kan vi lære i et langsiktig perspektiv. Dette vil kunne bidra til raskere gjennomføring, bedre, mer effektive og tryggere konstruksjoner. Nasjonal Transportplan 2018-29 sikrer muligheten for å realisere en teknologipilot for Halsafjorden dersom fordelene dokumenteres store nok.

Det er så langt ikke lagt opp til at det skal høstes læringseffekter og bygges opp kompetanse og fagkunnskap i planprosessen med ferjefri E 39. Det burde det, for prosjektet er av en slik karakter at det krever en helhetlig, nasjonal tilnærming og styring.

Det kan bli et industrieventyr for Norge, hvis det gjennomføres på riktig måte. Summen av alle prosjektene kan bli mer enn nye veier, flere tuneller og lengre broer. Det utvikles også ny kompetanse, og her kan Norge sette seg i førersetet internasjonalt. Fordi flere forventer økt internasjonal etterspørsel etter stålkonstruksjoner knyttet til både henge- og flytebruer framover. Det vil forberede norske leverandører på dette markedet, og gi mulighet for å utvikle automatiserte og rasjonelle produksjonsmetoder.

I det videre arbeid ønsker vi å dokumentere utfordringen og potensialet dette medfører. Så viktige beslutninger må tas på bakgrunn av den beste kunnskap vi kan framskaffe. Vi legger derfor opp til grundige, og i sitt slag banebrytende analyser for å skaffe denne kunnskapen.

Den ene vil være en teknisk mulighetsstudie av storskalaproduksjon i Norge. Denne vil vise potensialet av lokal produksjon med norsk arbeidskraft, mens en annen går på det økonomiske potensialet for storskalaeffekter og lokale og regionale ringvirkninger som kan oppnås ved en slik tilnærming.

En tredje vil se på en utvidet dokumentasjon av fundamentet for argumentasjonen, og en fjerde vil være en ekstern kvalitetssikring av uavhengige eksperter. Kostnaden for dette arbeidet vil kunne dreie seg om bortimot 2 millioner kroner, og vi utfordrer særlig bankene og næringslivet på Nordmøre til å bidra til finansieringen.

Det handler om å gripe potensialet for et nytt norsk industrieventyr, og utvikle norsk spisskompetanse i absolutt verdensklasse. For å kunne løse de mange og omfattende utfordringene og gradvis sikre norsk kompetanse i alle ledd, er det avgjørende at vi begynner i riktig rekkefølge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags