Bru over Halsafjorden

Illustrasjon av Halsafjordsambandet.

Illustrasjon av Halsafjordsambandet.

Av
DEL

MeningerI Tidens Krav 21. desember 2018 har Tore Halse et godt bearbeidet leserinnlegg om en løsning han mener vil være enklere og rimeligere enn det som har vært vist av Statens vegvesen (SVV) og selskapet Halsafjordsambandet AS hittil. Løsningen betyr at kryssingen legges noe nærmere dagens fergekryssing mellom Halsa og Kanestraum enn det som har vært forutsatt hittil. Han uttrykker samtidig undring over at verken Statens vegvesen eller Halsafjordsambandet AS har sett på den.

Nå er saken den at det hittil ikke er lansert bestemte løsninger, verken av Statens vegvesen eller selskapet. I påvente av dokumenterte data for bølger, vind og strøm, har det i ulike sammenhenger hittil bare vært vist eksempler på aktuelle tekniske konsepter og løsninger.

Det foreligger vedtatt kommunedelplan basert på det kryssingsstedet som i sin tid ble vurdert som det beste for den hengebruløsningen konseptvalgutredningen (KVU) omtalte som alternativ til den undersjøiske tunnelen. På grunnlag av KVU-en bestemte Regjeringen at undersjøisk tunnel skulle legges bort.

Alle fjorder og farvann er forskjellige, og det er en stor fordel at løsninger og dimensjonering kan ta utgangspunkt i gode målinger av bølger, strøm og vind. Over noen år har Statens vegvesen hatt utplassert utstyr i kryssingsområdet for å hente inn data for dette. Målingene vart avslutta i høst. Det ble også tatt flere prøver av sedimentene på bunnen, og disse har nå vært analysert i Skottland.

Målingene viser hvilke krefter som opptrer i området, og det er derfor først nå at vegvesenet starter arbeidet med å vurdere og dimensjonere alternative tekniske løsninger. Det er også de som vil være byggherre for tiltakene langs E39. Det har ikke vært aktuelt for Halsafjordsambandet AS, på selvstendig grunnlag å vurdere tekniske løsninger for kryssingen. Det er meget kostnadskrevende å framskaffe slike data som vegvesenet har gjort, og det er staten som har ansvar for teknologi, løsninger og kostnader for den viktige stamvegruten som E39 er.

Vi er naturligvis godt kjent med den forsking og tekniske utvikling som skjer gjennom vegvesenets arbeid med hele E39-korridoren. For oss gjelder dette særlig flytende løsninger for kryssingen av Bjørnafjorden i Hordaland, og Sulafjorden og Halsafjorden i Møre og Romsdal.

Halsafjorden kan krysses på flere ulike måter. Det er SVV som har ansvaret for tekniske løsninger, samt å vurdere hvilke det vil ha størst betydning å gjennomføre mindre piloter for, med hensyn til teknologi og gjennomføringskompetanse. En pilot på Halsafjorden er i utgangspunktet ikke forutsatt valg av en bestemt brutype. Dersom SVV i tillegg til hengebruløsningene ønsker å vurdere alternative lavere bruer, vil dette også kunne bety visse endringer med hensyn til kryssingssted. Selv om fjordkryssingen totalt sett vil være lengre, kan det være at en kryssing med noe annen lokalisering kan vise seg verdt å vurdere dersom omfanget av vegtilknytningene blir vesentlig mindre. 

Halsafjordsambandet As har i senere tid særlig arbeidet med betydningen av mindre omfattende teknisk/økonomiske piloter før bygging av de langt større kryssingene. Analyser tyder på at i størrelsesorden 40 % av kostnadene for Halsafjordkryssingen kan spares inn gjennom lavere kostnader på kryssinger som Bjørnafjorden dersom den i fase forskyves til i etterkant av en mindre pilot. Foreløpige beregninger tilsier at gjennomføringstiden for et slikt større prosjekt kan reduseres med rundt 2,5 år bygd på erfaringer fra en pilot. Det trenges ytterligere studier som kan begrunne og dokumentere dette.

En svært viktig del av vårt utredningsarbeid er hvordan norsk verfts- og stålindustri kan mobiliseres tidlig nok til at vi, før de store kryssingene lyses ut, klarer å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for effektive og automatiserte produksjonslinjer for standardiserte bruseksjoner. Dette vil kunne utvikle og sikre norsk konkurranseevne innen bla bygging av større flytebruer. Innovasjon og tidlig erfaring med effektive og mest mulig automatiserte produksjonslinjer, vil kunne sikre konkurranseevnen lenge. Slik vi har sett det for leverandørindustrien for olje- og gassnæringen.

Det blir derfor spennende å se hvilke tekniske løsninger for Halsafjorden som Statens vegvesen ønsker å bearbeide videre. I mellomtiden ønsker Halsafjordsambandet AS å bygge opp så mye kunnskap som mulig rundt betydningen av en teknisk/økonomisk pilot, og hvordan konkurranseevnen i norsk verfts- og stålindustri kan utvikles til å være best mulig forberedt på det som kan bli et nytt stort industrieventyr. Det er på det rene at den kompetanse som nå bygges opp omkring flytende løsninger i bruer og andre anlegg på fastlands Norge følges med over hele verden. Å ligge i front vil alltid være en fordel både for kompetansemiljøene og for norsk industri. En pilot på Halsafjorden kan også være et avgjørende bidrag for å gjøre E39 fergefritt innen akseptable økonomiske rammer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags